Flere studentboliger, men studentene er ikke fornøyd

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2015 å bygge 1500 nye studentboliger. Det er en økning fra i fjor, men bare halvparten av det NSO har krevd.

Publisert Sist oppdatert

Onsdag la regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett for 2015. Blant endringene som påvirker studenter er at det gis tilskudd til 1500 nye studentboliger. Dette er en økning fra 1260 boliger i år.

Fakta

  • Studentkravet til NSO innebærer at det bygges 3000 studentboliger årlig og at tilskuddet fra staten økes fra dagens 37 % til 50 %
  • De siste årene har det blitt gitt tilskudd til circa 1000 boliger, i fjor ble det gitt tilskudd til 1260 boliger
  • Kostnadsrammen setter en øvre grense for totalkostnaden per studentbolig. Dette er for å sikre rimelig leiekostnader. Kostnadsrammen er 800.000 kroner for studentboliger i pressområder. Overstiges denne grensen får samskipnadene ikke tilskudd fra staten.
  • Budsjettet som legges fram er ikke endelig: Fordi regjeringspartiene ikke har flertall må de forhandle med Venstre og KrF før budsjettet kan bli vedtattt.
Kilder: NSO, statsbudsjettet.no

1500 er halvparten av det NSO krever

Kravet til Norsk Studentorganisasjon (NSO) er at det bør bygges 3000 studentboliger i året inntil samskipnadene har en dekningsgrad på 20 prosent av leiemarkedet.

– Vi hadde håpet på en stor satsing på utbygging av studentboliger, sier nestleder Alexander Sæbø Løtvedt i NSO.

Den årlige studentboligundersøkelsen viste i 2013 at det manglet 13000 boliger for å nå målet om 20 prosent dekningsgrad. I Trondheim har samskipnaden i dag en dekningsgrad på 15 prosent. Leder Knut Jørgen Vie i konsernstyret i Studentsamskipnaden i Trondheim (SiT) sier det vil ta lang tid å nå målet om 20 prosent med regjeringens bevilgninger.

– Med antall boliger regjeringen legger opp å gi tilskudd til, vil det ta oss godt over 10 år å nå denne dekningsgraden. I fjor fikk vi tilskudd til 175 boiger i Trondheim, og om tildelingen til byene blir den samme som i fjor vil vi få tilskudd til om lag 200 boliger i år. 10 år er selvsagt alt for lenge å vente, sier han.

Vie påpeker likevel at det aldri har blitt gitt tilskudd til så mange studentboliger før.

– Vi er jo glad for at det er en økning i antall studentboliger, men det er behov for en enda større statsing enn det regjeringen legger opp til, sier han.

Et spleiselag mellom samskipnadene og staten

I dag er bygging av studentboliger et spleiselag mellom studentsamskipnadene og staten. Staten gir samskipnadene tilskudd som hittil har ligget på 37,5 prosent av de totale kostnadene per hybelenhet i pressområder. NSO mener også at tilskuddsandelen fra staten burde vært økt til 50 prosent. Løtvedt mener dette ikke er et prioritert krav fra NSO sin side

– Vi setter ikke fokus på dette nå, vi er mer opptatt av at antall studentboliger som staten gir tilskudd til økes, samt at studiestøtten økes til 1,5G i året, sier Løtvedt.

Knut Jørgen Vie sier at de er på linje med NSO i dette spørsmålet, og påpeker samtidig at regjeringen burde gjort noe med kostnadsrammene for studentene.

– Vi ønsker at tilskuddsrammen blir økt til 50 prosent. Det er også et problem at taket på kostnadsrammen i dag er på 800 000 kroner. Om en hybelenhet koster 801 000 får vi ingen støtte fra staten. En mer fleksibel ordning hadde gjort det enklere for oss å få boliger til å bli kvalitetsmessig gode nok, sier han.

SiT kritisk til ny finansieringsordning

I tillegg foreslår regjeringen å endre budsjetteringen av utgiftene til bygging av studentboliger. I dag bevilges hele summen det året tilskuddet blir gitt. I den nye modellen vil 20 prosent av utgiftene bevilges det første året, 60 prosent det andre året og de resterende 20 prosent det tredje året. Vie mener dette er en merkelig ordning.

– Min første reaksjon er at dette høres merkelig ut. Når vi da er ferdig med en utbygging så skal vi vente tre år med å få hele tilskuddet. Det virker som om regjeringen tror at måten vi bygger på er at vi får tilskudd først og deretter begynner vi å bygge. Slik er det ikke, sier han.

Vie påpeker at Sit bruker egne midler og lån fra husbanken til å starte opp prosjekter i forkant, også dekker man inn utgiftene etter hvert som man får tilskuddene fra staten.

– Når vi søker om tilskudd så er prosjektene gjerne ferdig og utgiftene betalt fordi vi starter opp prosjekter i forkant. Da blir det ganske håpløst at vi må vente tre år før vi får hele tilskuddet fra staten, sier han.

Den nye ordningen vil trolig slå negativt ut for samskipnanden.

– Den nye budsjettmodellen vil føre til større kostnader for oss, fordi vi er avhengig av å ta opp mer i lån om det tar lengre tid før vi får hele tilskuddet. Vi burde blitt belønnet heller enn straffet for at vi starter opp prosjekter i forkant, sier Vie.

Powered by Labrador CMS