Forfriskende frieri
G.O.D.S vil falle i smak hos både ihuga fans og andre, mener vår anmelder.
Etter tolv år er Erik Bruset og Trond Wiger, kjent som henholdsvis Børek og T-Fuzz, veteraner i norske hiphop med flere mixtapes og småutgivelser bak seg.Til stor glede for fansen har «Gode Ord Dør Sist» (G.O.D.S) endelig sluppet sitt selvtitulerte debutalbum.
G.O.D.S har aldri fått noe nasjonalt gjennombrudd, men er absolutt å anse som lokalhelter i Trondheim.
Den selvproduserte skiva legger i kjent G.O.D.S-stil vekt på tekst. Duoen har intelligente formuleringer om alt fra filosofiske og politiske budskap til det mer hverdagslige, noe som viser en allsidighet de deler med få andre norske rappere.
Noe som også er uvanligt i norsk rap, er kombinasjonen mellom gode, meningsfulle tekster og god flyt. Dette er noe G.O.D.S har klart på sin debut. Når det gjelder produksjonen er den i tråd med sine nordlandske kollegaer tydelig inspirert av reggae. Dermed bidrar ikke albumet nødvendigvis til noe nytt i norsk hiphop, men med sine intelligente tekster og til tider fengende beats er albumet en forfriskende opplevelse.
G.O.D.S har videre en sjelden oppriktighet som tilfører albumet en viss sjarm. Uavhengig av produksjonskvalitet og rap-teknikker er dette sympatisk musikk som gir mer mening enn det meste av dagens hiphop.
Duoens status som lokalhelter gjør de seg vel fortjent til ved å erklære sin kjærlighet til Trondheim by blant annet gjennom sangene «Trondheim» og «Kjenn varmen». Sistnevnte handler hovedsakelig om Dahls pils. Uten tvil sanger med hit-potensiale blant trønderske patrioter og Dahls-elskere.
Rap-duoen har også fått med seg spennende gjesteartister på sin debut. Blant annet den svenske legenden Ken Ring, det norske vidunderet Son of Light og andre håpefulle undergrunnsrappere.
G.O.D.S er uten tvil et album som først og fremst gir fansen det de vil ha, men det er også et positivt bidrag i en sjanger forpestet av useriøse tekster og billige beats.
