Fra stipend til trygd

Du tenker at navere er late og viljeløse. Hva annet får unge mennesker til droppe både jobb og studier? Seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef har ledet arbeidet med en forskningsrapport med fokus på nettopp dette. Hun er fullt klar over at «naverne» eksisterer i systemet, men peker på at en veldig høy prosentandel av unge brukere har langt mer alvorlige problemer enn latskap.

– Her er det snakk om unge voksne med så alvorlige helseproblemer at de faktisk faller utenfor. Fokuset her er å fange opp problemene før det går så langt, sier Ose.

Ensomhet som utløsende årsak

En overraskende stor andel av Nav-brukerne kommer rett fra universitet eller høyskole – uten endt utdannelse. Kan man skylde på latskap når unge mennesker har kommet så langt før de faller av?

– Mange forteller om en studenttilværelse preget av ensomhet og lite sosial omgang. Det er sjeldent vilje og ork som står i veien for dem, sier Ose.

Som ny på universitetet eller høyskolen blir du dratt med på aktiviteter fra morgen til kveld, og mange har sitt sosiale høydepunkt i løpet av studietiden. Likevel finnes de studentene som ikke får en eneste ny venn i løpet av disse årene. Når fadderukene er over er det kun opp til dem selv å ta kontakt.

– Jeg tror det er løsningen for disse studentene: De må tørre å involvere seg i alt det sosiale studietiden har å by på.

At ensomhet finnes er noe alle studenter er smertelig klar over. Det er ikke uvanlig at man i løpet av det siste året av utdannelsen plutselig blir oppmerksom på en klassekamerat ingen visste at eksisterte. Utfordringen er å fange opp disse personene mye tidligere.

Enkeltmenneskene er avgjørende

Som enkeltindivid er det vanskelig å vite hva man selv kan gjøre for å forhindre at andre faller utenfor.

– Personer som er blitt fanget opp i yngre alder sier at det er enkeltmenneskene som har vært avgjørende: En oppmerksom lærer, helsesøster eller en annen voksenperson som har plukket opp de små tegnene, sier Ose.

Etter man har fylt 18 år forsvinner mange av disse nøkkelpersonene. Selv om det stadig settes større fokus på psykisk helse, er det fortsatt vanskelig å vite hvor man kan henvende seg for å få hjelp. I Trondheim stiller SiT med både helsesøster, lege og psykolog til studentene, men informasjon om disse tjenestene er ofte mangelfull.

– Studentene selv kan faktisk utgjøre en forskjell. Prat med hverandre. Det er veldig vanskelig å se på utsiden hvordan medstudenter har det. Noen ganger må man rett og slett bare spørre.

Fra studier til Nav

Størst oppmerksomhet får ungdom som dropper ut av videregående skole, for deretter å bli arbeidsledige. Ose velger å dele inn unge i tre hovedgrupper basert på hvor i utdannelsen de faller fra. De som ikke fullfører videregående skole gjenkjennes ofte ved at de har lav motivasjon og dårlige karakterer. De som fullfører videregående, men som ikke fortsetter med noe, mangler ofte motivasjon til å finne ut av hva de skal gjøre videre.

– Mange slår seg til ro med tanken «jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå». Det er faktisk mange unge som ikke er klar over alle mulighetene man får av å være student, i tillegg til verdien av å få en utdannelse, sier Ose.

Ungdommene som dropper ut av universitetet eller høyskolen har ofte helt andre grunner til at de ikke klarer å fullføre.

– Dette er ofte svært skoleflinke og pliktoppfyllende mennesker, men noe utløses hos dem når presset øker.

Brukernes svar satte følelser i sving

I løpet av det siste halvåret har det vært mye fokus på depresjoner og andre psykiske problemer hos ungdommer. At dette for alvor slår ut i studietiden er ikke Ose veldig overrasket over.

– Mange har hatt en ekstremt vanskelig barndom. Det er dessverre ikke alle som har et like godt grunnlag når de flytter hjemmefra, sier hun.

I spørreundersøkelsen var det satt av plass for at brukerne selv kunne forklare situasjonen sin. Flere av svarene berørte Sintef-forskeren kraftig.

– Én skrev han eller hun ikke hadde fått mat på lenge, og at det er sult framfor mangel på vilje som er problemet. Andre svar inneholdt beskrivelser av sårbarhet, store problemer i løpet av oppveksten, og mobbing, forteller hun.

Her er det snakk om problemer som burde vært fanget opp på et mye tidligere stadium, for eksempel av barnevernet eller grunnskolen. Etter fylte 18 år blir det brått annerledes. Da må du søke den hjelpen du trenger selv.

– Men hva om du ikke klarer det? Hva om problemet ikke plukkes opp før du havner hos Nav? Da har det gått altfor langt, og veien tilbake kan bli veldig krevende, sier Ose.