Fredsbygging ved foten av Guds fjell

INTERNASJONAL UTDANNING

– Skolen vår ble et offer for den politiske ustabiliteten i 2001. Med andre ord: Den ble ødelagt av en maoistisk geriljagruppe.

Jimmy Lama forteller om Yangrima School på landsbygda nord for Kathmandu. En kostskole med både lavere og høyere utdanning. Han studerer til bachelor i turismeledelse og ferdes mye internasjonalt for å fronte utdanning og utvikling. I mars deltok han på den Internasjonale Studentfestivalen i Trondheim (ISFiT) for andre gang.

– Det gikk ingen menneskeliv tapt, men det å miste selve skolen var en stort tap i en så avsidesliggende region. Det fratok hundrevis av unge muligheten til utdanning. Unge som ikke har råd til å gå på skole i byen, forklarer han.

Men tapet av Yangrima-skolen tok ikke motet fra Lama. Snarere inspirerte det ham til å stifte Yangrima Ex-Student Society (YESS) i 2001, der han nå er president. YESS har mange målsettinger, men først og fremst gjenoppbygging av skolen sin. Dette har de jobbet med siden.

– Vi satser på å gjenåpne skolen i løpet av året, sier Lama.

Skjør fred

Gjenoppbygging er et sentralt tema i Nepal fordi landet er preget av borgerkrigen. Bakgrunnen var et folkeopprør i 1990, der det eneveldige Panchayat-regimet ble kastet. Det oppstod snart splittelse på venstresiden, og Det Nepalske Kommunistpartiet (CPN (M)) ble stiftet. Partiet anklaget alle motstandere for å være kongens lakeier, og begynte fra 1994 med væpnede angrep mot for eksempel avsidesliggende politistasjoner. I 1996 startet CPN hva de kalte en «folkekrig», og myndighetene svarte med å forby regimekritiske ytringer, legge ned aviser og arrestere journalister.

Fra 1996 til 2006 krevde borgerkrigen til sammen over 13 000 menneskeliv. Først i fjor sluttet de maoistiske opprørerne fred med myndighetene. De har nå fått fem statsråder i den nye midlertidige regjeringen, som skal sørge for at valg til en grunnlovsgivende forsamling kan finne sted i juni i år. Utviklingsminister Erik Solheim var i Kathmandu den 7. mars og møtte maoistlederen Prachanda. Solheim ser lyst på landets framtidsutsikter.

– Jeg håper og tror landet klarer å fullføre fredsprosessen, selv om alle vanskelighetene ennå ikke er helt ryddet av veien, sier ministeren i en pressemelding.

Men det er fortsatt et stykke igjen å gå. I mange deler av landet finnes det ingen lokale myndigheter, noe som rammer utdanningssektoren hardt. Myndighetene er ikke i stand til å følge opp skolene skikkelig.

Ønsker ikke politisk innflytelse

– Staten er ikke sterk nok til å støtte vår type prosjekt, sier Jimmy Lama.

– Vi kan bli i stand til å skaffe oss hjelp i framtiden, men det krever masse politisk støtte. Vi vil gjerne ha hjelp til prosjektet vårt, men ikke gjennom politikken. Av generell erfaring blir ting da fort politiske.

Lama forteller at YESS ikke har lyst til å vekke oppmerksomhet.

– Jeg har ikke fått noen problemer selv, men flere personer relatert til Yangrima har blitt truet. Umiddelbart etter at skolen ble rasert fikk lærerne beskjed av maoistgeriljaen om ikke å åpne den igjen. Men nå er maoistene med i regjeringen, så vi kan kommunisere med dem uten å bli truet. Det var en av grunnene til at vi besluttet å prøve å gjenåpne skolen i år. Det ville vært en dum idé om geriljaen fortsatt hadde vært aktiv.

Han er optimistisk om framtiden, men det er fortsatt et problem å skaffe penger. For tiden er de avhengige av bidrag fra venner og støttespillere.

– I framtiden vil vi kanskje klare å få offentlig støtte, for snart vil Nepal bli en føderalstat. Men det er fortsatt et stykke fram dit. Innen den tid vil vi satse på bidrag fra de foreldrene som har råd til å gi, sier Lama.

Dystre framtidsutsikter

En føderalstat er et land som er delt opp i en rekke selvstyrte områder med én sentral myndighet, slik som USA. I et land som Nepal, der det lever mange forskjellige etniske grupper, hadde dette vært en fordel.

Seniorforsker Harald Olav Skar ved NUPI er skeptisk til hvorvidt det blir noe av dette.

– Hadde Nepal ligget i Europa hadde det vært en føderasjon for lengst. Men innad i landet er man redd for å snakke om alt som handler om etnisitet og selvstyre. De er redde for at hvis de gir etter for gruppene ender de opp med en masse uavhengige etniske soner. Og da kommer gjerne Kina og India og tar dem i besittelse, forklarer han.

Etnisitet er offisielt et ikke-tema i nepalsk politikk, men i realiteten er det høyst relevant.

– All stemmegivning i dette landet er etnisk. En politiker her er ikke politiker i egenskap av seg selv, det er alltid noen som står bak og skyver ham framover. Og så må han bruke all sin tid på å betale tilbake for at de hjalp ham til makten. Korrupsjonen er overalt.

Seniorforskeren karakteriserer Nepal som et korrupt militærregime.

– Militæret blir rårike av å sende FN-soldater dit ingen andre vil. I fjor tjente det nepalske militæret så mye at ingen banker i landet ville ta ansvar for pengene.

På spørsmål om freden kommer til å vare vil ikke Skar gi noen sikker konklusjon.

– De gamle geriljalederne er i 40-50-årsalderen nå, og de har ikke særlig lyst til å dra ut i bushen for å krige igjen, sier han.

– Men det er mange unge, og de kommer bare til å starte sine egne bevegelser. Det kommer fortsatt til å være trefninger en stund fremover.

Stemningen mellom partene er heller ikke den beste. Så sent som onsdag masjerte de fem maoistiske statsrådene ut av et regjeringsmøte, etter en uoverensstemmelse.

– Når folk reiser seg og går fra regjeringsmøte, da er det en skjør pakt, sukker Skar.