Fremtidskraft
Kveldens debattmøte på Samfundet samler et bredt ekspertpanel for gi oss et bilde av fremtidens energisituasjon. Spørsmålet er om kjernekraft er uunngåelig.
International Energy Agency (IEA) anslår i sin rapport fra 2008 at verdens energibehov vil øke med nesten 50 % fram mot 2030, og tall fra ekspertorganer antyder at den mengden energi vi vil kunne få fra fornybare kilder ikke korresponderer med den framtidige forventede etterspørselen.
Samtidig er det klart utslippene av klimagasser, og sådan bruken av fossilt brensel, må reduseres for å møte tidens påtrengende klimatrussel. Dermed har diskusjonen rundt å benytte kjernekraft igjen blitt høyaktuell.
Hva er kjernekraft?
Kjernekraft kan enkelt nok defineres som elektrisk energi som produseres i kjernekraftstasjoner. Sagt på en litt annen måte kan kjernekraft forklares som energi som frigjøres gjennom spalting av atomkjerner, det vil si en prosess for produksjon av varme ved hjelp av den energien som oppstår av spaltingen.
Kjernekraft står for omkring 16 % av verdens totale produksjon av elektrisk energi, og det er allerede over 400 kjernereaktorer i drift i verden, fordelt på rundt tretti land. Den største andelen produseres i Europa, der Frankrike, Litauen, Slovakia og Belgia er de landene som i størst grad baserer seg på kjernekraftproduksjon i forhold til sin totale energiandel.
Startet med våpen
Grunnlaget for kjernekraft ble lagt med utviklingen og framstillingen av atomvåpen under andre verdenskrig. Teknologien ble så videreutviklet med fredelige hensikter etter krigen, og de første kjernekraftreaktorene ble satt i drift i Storbritannia og USA på slutten av 1950-tallet.
I de påfølgende årene ble kjernekraftverk også opprettet i Frankrike, Sovjetunionen og Canada, og kjernekraften fikk sitt store økonomiske gjennombrudd utover 1960-årene.
Store miljøspørsmål
Tilhengere av utnyttelse av kjernekraft argumenterer for at dette kan bidra til å løse problemet med global oppvarming, siden kraftverkene under normal drift ikke slipper ut stoffer som påvirker miljøet. Hovedpoenget her er at overgangen fra kraftproduksjon fra fossilt brensel til kjernekraft vil føre til en betydelig reduksjon av utslipp til atmosfæren.
På den andre siden har kjernekraftproduksjon flere miljøaspekt knyttet til seg. For det første viser motstanderne av kjernekraft til risiko for ulykker, noe som kan få katastrofale følger. De fleste tenker selvsagt her på ulykken ved Tsjernobyl i Ukraina i 1986, der flere hundre mennesker omkom, og som fikk konsekvenser for et stort geografisk område.
For det andre er håndtering av radioaktivt avfall en viktig problemstilling, siden dette vil kunne være en alvorlig forurensingskilde og helsefare hvis det ikke lagres på en forsvarlig måte. Her snakker vi heller ikke om år, men om alt fra flere hundre til flere titalls tusen år, og det radioaktive avfallet vil slik bli overlatt til framtidige generasjoner.
Sikkerhetsutfordringer
Det er også en viktig problemstilling knyttet til kjernekraft når det gjelder sikkerhet, noe som omhandler det nære forholdet mellom kjernekraft og atomvåpen. Kraftproduksjon ved hjelp av kjernereaktorer krever samtidig produksjon av fissilt materiale, altså plutonium og høyt anriket uran, noe som kan brukes til utvikling av atomvåpen. Frykten går her også ut på illegal omsetning og spredning av slikt materiale.
Denne problemstillingen har også engasjert FN, som har fått i stand en internasjonal avtale om ikke-spredning som per 2005 er ratifisert av alle medlemsland med unntak av India, Pakistan og Israel, mens Nord-Korea også har trukket seg.
Kjernekraft i Norge
Det produseres ikke strøm av kjernekraft i Norge, men det finnes to forskingsreaktorer. Disse ligger henholdsvis i Halden og på Kjeller utenfor Lillestrøm.
Stortinget ga i 1986 uttrykk for at kjernekraft ikke er en aktuell energikilde her i landet, men Norge har på grunn av god kompetanse på området vært innblandet i arbeidet med kjernekraftsikkerhet, og har for eksempel vært engasjert i kraftstasjonen på Kola.
Kjernekraft har igjen blitt et tema for diskusjon i Norge, og det finnes både tilhengere og motstandere blant politiske partier og folk for øvrig. FrP har lenge ønsket å sette i gang en prosess mot bruk av kjernekraft i Norge, og blant annet AP og Høyre har tidligere vært positive. På den andre siden har SV og Venstre, med miljøorganisasjonene i ryggen, vært de største motstanderne.
Excenteraften
Dagens Samfundetmøte om kjernekraft holdes i Klubben klokka 19.00, og samler et bredt ekspertpanel med Dag Eriksen (daglig leder i primus.inter.pares), Johan Hustad (instituttleder ved institutt for energi- og prosessteknikk), Jon Samseth (professor ved Høgskolen i Akershus) og May-Britt Hägg (professor ved institutt for kjemisk prosessteknologi) som innleggsholdere.
Kilder:
http://snl.no/kjernekraft.
www.worldenergyoutlook.org.
