
Går i strupen på kokinga
Kokekulturen på Gløshaugen er utbredt, og mange studenter leter opp løsningsforlag til øvinger på nett. Uten en endring i selve øvingsopplegget, er det lite som tyder på at kokinga vil avta, mener Studenttinget.
Universitetsavisa skrev i 2011 at ved en stikkprøve ved Institutt for Teknisk Kybernetikk, hadde så mange som 20 prosent av studentene levert inn avskrift av løsningsforslag. Leder Simon Utseth Sandvåg ved Studenttinget mener det er på tide at noe blir gjort, og at man begynner å se nærmere på årsakene bak problemet.
– Vi tror den utbredte kokingen er et symptom på at det er alt for mye å gjøre, sier han.
Sandvåg mener dessuten at undervisnings- og øvingsopplegget ved NTNU er utdatert. Med dagens øvingsopplegg er det lagt opp til at studentassistentene skal bruke mye tid på retting og godkjenning av de skriftlige innleveringene.
– Det hadde vært bedre med mer tid til veiledning.
- Ikke ute etter dem som koker
Sandvåg understreker at de ikke er ute etter å ta dem som koker, men heller se på hva NTNU kan gjøre for å få bukt med problemet.
– Med fire emner i semesteret, der det kan være opp mot 13 øvinger i hvert emne, blir det vanskelig å gjøre alt ordentlig. Særlig som fersk student kan det være vanskelig ta ansvar for egen læring, i hvert fall i et miljø der det er så enkelt å koke. Vi håper på et nytt opplegg, der det er færre øvinger og større mulighet for å gå i dybden på stoffet før eksamensperioden.
Han påpeker at det ikke bare er ved Gløshaugen øvingsopplegget bør fornyes.
– Begge studentrådene på Dragvoll mener at økt arbeidsmengde gjennom semesteret hadde vært å foretrekke fremfor at man gjerne leverer bare én semesteroppgave utenom eksamen. For løse tøyler kan også være et problem, så vi ønsker ikke å fjerne alt obligatorisk. Vi må heller prøve å finne en slags middelvei.
Ved NTNU opplever man sjelden verre konsekvenser av å bli tatt i koking enn en underkjent øving. Sandvåg forteller at han snakket med medstudenter som hadde vært på utveksling, og at det ved universiteter i utlandet gjerne er strengere.
– Ved MIT fikk studentene beskjed om at hvis man prøvde seg på juks, ble man umiddelbart utestengt. Man tenker seg nok litt mer om når man vet at det kan få så store konsekvenser.
- Fokus på godkjenning
I emnet Matte 1 har man dette semesteret prøvd ut øvingssystem der elevene må gjennomføre en kombinasjon av nettester og fremlegg av små prosjektoppgaver. Professor Toke Meier Carlsen ved Institutt for matematiske fag forteller at det er flere grunner til at de har endret øvingsopplegget.
– Én grunn er at med det gamle øvingsopplegget måtte mange studenter bruke veldig mye tid på innleveringene, noe som resulterte i at man nesten utelukkende fokuserte på å få dem godkjent. Det er trolig en viktig grunn til at mange tyr til koking. Dette, kombinert med at man nesten ikke fikk annen tilbakemelding på innleveringene, og at stud.ass.ene brukte veldig mye tid på å rette dem, gjorde at det faglige utbyttet ble svært lite.
Carlsen håper det nye øvingsopplegget skal være mer fleksibelt enn det gamle.
– Vi ønsker videre at øvingslærere, undervisningsassistenter og studentassistenter skal kunne bruke en større del av tiden til å veilede studentene istedet for å rette oppgaver.
- En del av sivilingeniørkulturen
Den pensjonerte foreleseren Kari Hag vikarierer for tiden som foreleser i Matte 4, og kan fortelle at kokeproblematikken alltid har vært der.
– Vi har alltid vært svært opptatt av dette med koking, og var svært energiske motstandere for 15-20 år siden. Det er blitt en del av sivilingeniørkulturen. Jeg tror grunnen til at det er så utbredt på disse linjene er at studentene følger et veldig hardt program.
Samtidig er hun enig i at løsningsforslag kan være et nyttig hjelpemiddel, om man bruker det på riktig måte
– Jeg må nok si at jeg med tiden har blitt en mindre fanatisk motstander av at løsningsforslag er tilgjengelig for studentene. Med riktig bruk kan de være et godt hjelpemiddel for å forstå stoffet, så lenge man ikke bedriver ren avskrift.
Må brukes med omhu
Foreleser i kretsanalyse Frank Mauseth er enig i at løsningsforslag brukt på riktig måte kan være et godt læringsmiddel.
– Det er generelt greit med løsningsforslag, så lenge man bruker det med omhu. Jeg har nesten vurdert å legge det ut selv, sammen med øvinga, men har valgt å ikke gjøre det nå. Ett år hadde vi endret en oppgave på øvingsopplegget, men det var feil i fasit. Da var det veldig enkelt å se hvor mange det var som skrev av helt ukritisk.
Saken skal opp for Studenttinget 10.oktober.