Grenseløs hjelp
Leger Uten Grenser er på Gløshaugen for å skape overskrifter.
brødtekst:Ta på deg øretelefonene, gå over grensen.- Du beveger deg nå over i et annet område, langt borte fra Norge. Du befinner deg i en provisorisk flyktningeleir, desperate mennesker strømmer på, din oppgave er som følger.., slik begynner den rolige stemmen.
– For det er ikke alle kriser som er like interessante for media, forklarer feltarbeider Solveig Busk Halvorsen.
Hun var selv i Indonesia under tsunamien i 2004, og kan fortelle at det langt i fra er alle kriser som får like mye oppmerksomhet.
– Det dør to barn av malaria hvert minutt, det tilsvarer en liten tsunami relativt ofte, men skaper på langt nær så mange overskrifter, forklarer Halvorsen ivrig.
Hun fortsetter med å si at hvis Trondheim hadde hatt samme legedekning som Somalia ville byens innbyggere måtte dele på seks leger, at åtti prosent av Nord-Ugandas befolkning lever på flukt, og at diaré, som er lett å behandle her i Norge, er den tredje vanligste dødsårsaken blant verdens barn.
– En av våre viktigste oppgaver er nettopp å tvinge media til å reagere, å få satt søkelys på de verste krisene i verden. Våre medisinske medarbeidere er i en glimrende posisjon for å rapportere om hva som faktisk foregår i de glemte delene av verden. Det var vi som først ropte ut om Darfur, og som tvang søkelyset dit. Det er nettopp denne rollen som ga organisasjonen vår Nobels Fredspris, forklarer hun.
mt:Feltarbeidere
Den omreisende utstillingen har som formål å opplyse om organisasjonens arbeid, samtidig som den skal bidra til å verve folk som feltarbeidere og feltpartnere. Feltpartnerne er bidragsytere i form av et fast beløp penger hver måned, feltarbeidere jobber ute i felten.
– Omtrent én av fem bestemmer seg for å bli feltpartner etter å ha sett utstillingen, opplyser prosjektleder Marianne Nilsen.
Men å verve feltarbeidere er vanskeligere.
Hun håper mange vil møte opp til torsdagens informasjonsmøte på St. Olavs Hospital, hvor man får inngående informasjon om hvordan man kan bli feltarbeider.
– Det er jævlig slitsomt, men samtidig utrolig givende. Det å se at det man gjør nytter, å se at folk smiler og blir sterkere for hver dag, det er vårt drivstoff, forklarer Solveig Busk Halvorsen.
I morgen kveld reiser utstillingen videre sørover for å opplyse sørleninger om verdens glemte kriser.
– Man skal ikke ha dårlig samvittighet for at man er født i Norge, men man skal vite at det går ann å bidra, mener Busk Halvorsen.
Leger Uten Grenser er i sytti land rundt om i verden, og har muligheten til å bidra der det trengs, når det trengs.
– Vi var førstemann inn i Indonesia etter flodbølgen, fordi vi allerede hadde personell i landet. Vi prøver å være først inn, og å ikke dra før vi må. Vi er flere steder hvor andre organsisasjoner har trukket seg ut på grunn av sikkerhetsrisikoen, skryter Halvorsen.
Dessuten er pengebruken til organisasjonen ryddig, administrasjonskostnadene er holdt på et minimum og åtti prosent av alle inntekter går direkte til felten.
– Vi er nok kjent for å være den organisasjonen som gir dårligst betalt ja, forklarer prosjektleder Marianne Nilsen.
