– Har ikke peiling på hva de gjør

Studenttinget og valgets kandidater jobber hardt for å nå ut til studentene, men tidligere år har valgoppslutningen vært lav.

– Det pleier å ligge på cirka 13 prosent, og er jo klart en utfordring. Når man jobber så hardt har man jo lyst til å treffe flere, sier nåværende NTNU-styremedlem Elise Landsem.

Hun er sammen med Per Christian Tangene studentrepresentant i NTNU-styret, en stilling de snart må gi fra seg.

UKA tar oppmerksomheten

En av grunnene til den lave oppslutningen kan være kampen om studentenes oppmerksomhet. Det er mange som prøver å nå ut til dem, noe som gjør det vanskelig å konkurrere.

– Det er lettere å bleste UKA og kule konserter, enn å bleste saker med politisk preg. Det er generelt litt mindre kule ting du kan gjøre. Du kan ikke løpe rundt og selge det som om det er en festival, sier Landsem.

At studentene for tiden bruker mye tid i Dødens Dal mener hun også kan påvirke valgdeltagelsen.

– Det er jo UKA nå, og de fleste merker at det tar litt av tiden. Kanskje du føler at du må bruke de ti minuttene - kvarteret du kanskje kunne brukt på å stemme ved valget til å gjøre andre ting, sier Landsem.

Studentting? NTNU-styre?

Studentene selv finner det vanskelig å få grep om hva studentrepresentantene egentlig er, en annen faktor som kan påvirke valgoppslutningen.

– Jeg har ikke peiling på hva de gjør. Jeg vet bare at i forbindelse med fusjonsprosessen stemte de for fusjon, mens resten av studentene generelt var i mot det, sier student Anna Rekdal ved linjen fysikk og matematikk ved NTNU.

Student Elisabeth Hetlelid ved samme linje er enig.

– Jeg føler ikke den normale student vet hva Studenttinget driver med. Jeg vet det er noe som eksisterer fordi det er valg for det, men jeg kjenner ikke noe mer til det, sier hun.

Den manglende kjennskapen til studentdemokratiet gjør det vanskelig å stemme.

– Jeg har ikke tenkt til å stemme. Årsaken er vel det at det ikke er vits å stemme bare for å stemme på noen. Da må jeg sette meg inn i det, sier Hetlelid.

Rekdal derimot, har allerede avgitt sin stemme.

– Det er sånn som man bør gjøre. Jeg husker ikke helt hva som var hva, men på den ene gikk jeg inn og så på kandidatene. Da var det bare tre av dem, så det var relativt greit å lese gjennom og finne den jeg syns hadde mest fornuftig å komme med. På den andre stemte jeg på kandidaten som gikk samme linje som meg, sier hun.

– Det samme hvem som står der

– Det er ganske mye av jobben på Studenttinget som ikke går ut på å bleste og synliggjøre seg for den generelle studenten. Studentene finner først ut av arbeidet som er gjort når de trenger det, sier Elise Landsem.

En tilsynelatende likhet mellom representantene kan også gjøre at studentene ikke stemmer.

– Det virker ikke som om det blir så stor forskjell uansett hvem som kommer inn. Det er som en jobb som noen gjør, men det er ikke så nøye hvem som gjør den, sier Rekdal.

Landsem bekrefter at det ofte ender med at kandidater ligner på hverandre.

– Det er en del saker man har lignende meninger om fordi man er student. Er det få kandidater til et valg kan det også være folk tenker det ikke har så mye å si. Det er vanskelig å stille til styret, for det er vanskelig å få et grep om hva det akkurat er før du sitter der selv, sier hun.

Bør ikke være vanskelig

– Det er jo ikke spesielt vanskelig å stemme, sier Landsem.

Alle får en e-post når valget begynner, og en når det nærmer seg slutten av valget.

– Da er det ikke verre enn å lese seg opp på kandidatene, og gjøre seg opp en mening om hvem du føler kan representere deg best i styret. Det er klart, folk kan jo gjøre det, sier hun.

Hun forventer en sterkere oppslutning ved dette valget, på grunn av den store oppslutningen rundt fusjonen og studieforskriften.

– Men det er aldri godt å vite. I år har ikke styrekandidatene en valgkamp hvor de promoterer seg selv fysisk, med plakater på campus. Det er for å unngå at det blir forskjell mellom kandidatene i Gjøvik, Ålesund og Trondheim. Noen skal ikke trenge å reise fra Gjøvik og hit for å nå flere studenter, sier hun.

Viktig valg

Landsem forteller at spesielt i år er det mange store og viktige saker som kommer opp, som konsekvens av ny studieforskrift og fusjon.

– Alle i styret har ansvar for å tenke på studentene, men studentrepresentanene har en spesiell rolle akkurat der. Det at de er studenter selv gjør at de har nærmere følelsesmessig tilkobling til det å være student, og kan lettere hente innspill fra studentene, sier hun.

Etter at representantene er valgt trenger de ikke handle etter hva flertallet mener. Landsem sier den beste måten man har på å påvirke beslutningene som skal tas, er derfor å velge inn representanter som er åpne for innspill og argumentasjon den kan ta med seg i vurderinger av saker.

– Jeg syns man skal stemme for å få inn en person som deler mye av verdiene og holdningene man selv har. Vil man ha inn en som mener at siv. ing. er det viktigste på NTNU, eller en som er opptatt av hele bredden?, sier Landsem.