
HF fryser forskningspermisjonene
I 2015 vil ingen ansatte ved NTNUs humanistiske fakultet (HF) få innvilget forskningstermin. Ledelse, studenter og ansatte strides om hva som blir konsekvensene for studie- og fagmiljøet.
HF har over lengre tid hatt problemer med å tjene nok både på studier og publise- ringspoeng. Fra høsten av innfører derfor fakultetet en ny bachelorstruktur som skal få ned frafallsprosenten.
Nå har fakultetsledelsen også besluttet å fjerne mulighetene for forskningspermisjon for de ansatte fram til 2016. Dekan Anne Kristine Børresen forklarer at vedtaket kommer som en følge av fakultetets anstrengte økonomi.
– Frysingen av forskningspermisjoner er et ledd i arbeidet med å redusere underskuddet på fakultetet, og på sikt skape et større handlingsrom for satsing på forskning, sier Børresen.
Kritikk fra egne rekker
Anne Gjelsvik er professor ved Institutt for kunst- og medievitenskap og sitter i fakultetsstyret ved HF. Hun hadde selv forskningspermisjon i 2013 og stiller seg kritisk til vedtaket som nå har blitt fattet av ledelsen.
– Forskningsterminer er svært viktig for utviklingen av fagkompetansen til de ansatte. Mange bruker hele eller deler av permisjonene til å reise ut, og samarbeid og internasjonalisering er et viktig mål for NTNU, sier Gjelsvik.
Dekan Børrensen svarer på kritikken ved å påpeke at alternativet var å lyse ut relativt få forskningsterminer og samtidig redusere midlene som settes av til ulike tiltak innen forskning.
– Fakultetet har valgt å opprettholde de andre ordningene som bidrar til publisering, deriblant «såmidler» for å støtte planlagte og pågående prosjekter, publiseringsstøtte, midler til konferanser og workshops. Dette er i overensstemmelse med tilbakemeldingene fra blant annet dekanatets møter på instituttene, forklarer Børresen.
Gjelsvik er ikke av samme oppfatning, og mener at færre tildelinger og strengere krav til å få innvilget forskningstermin hadde vært et bedre innsparingstiltak.
– Faglig ansatte har på papiret 47 prosent av sin arbeidstid til forskning, men i praksis fungerer dette ikke på grunn av den store arbeidsbyrden. Muligheten for å søke forskningsterminer åpner for mer sammenhengende forskningstid og høyere forskningsambisjoner hos de ansatte, sier Gjelsvik.
Konsekvenser for undervisningskvaliteten
HF-dekan Børresen mener at det ikke finnes noen holdepunkter for at frysingen av forskningsterminer vil gå ut over undervisningskvaliteten. Men professor Gjelsvik mener at bortfallet av permisjonsordningen har betydning også for humaniorastudentene.
– Ordningen bidrar til å gi studentene bedre og mer motiverte faglærere, og HF trenger motiverte fagfolk – nå mer enn noen gang, påpeker hun.
Studentrådsrepresentant for HF, Rikke Lund, kaller fjerningen av forskningsterminer uheldig, og påpeker at forskningsbasert utdanning krever at de ansatte får tilstrekkelig tid til å forske. Likevel har hun forståelse for at HF er i en krevende økonomisk situasjon og ser på ledelsens beslutning som fornuftig.
–Ledelsen på fakultetet ønsker å ta de store kuttene nå, framfor å spre dem over flere år. På denne måten kommer fakultetet raskt i balanse, og får bygget seg et større økonomisk handlingsrom, hevder Lund.
Studentrepresentanten mener derfor at frysingen av forskningsterminer også kan komme studentene til gode på lang sikt.
– Vi håper at kuttene vil gi fakultetet ressurser til å gjennomføre tiltak for å styrke utdanningskvaliteten, gjennom blant annet økt oppfølging, veiledning og tilbakemelding på obligatoriske oppgaver, sier Lund.
Et svekket fagmiljø
Dekan Børresen sier at fakultetet er klar over at frysingen av forskningsterminer vil kunne gå ut over publiseringsnivået. Samtidig hevder hun at kuttet i permi- sjoner gir ledelsen mulighet til å beholde andre ordninger som fremmer publisering.
Likevel har flere av de ansatte ved fakultetet uttalt seg kritisk til tiltaket – nettopp fordi det fryktes at et bortfall av permisjonsmulighet vil gjøre NTNU til en mindre attraktiv arbeidsplass for humanioraforskere og med det svekke fagmiljøet ved fakultetet.
HF-dekanen viser imidlertid til at lignende økonomiske snuoperasjoner har blitt gjennomført på fakulteter ved andre universiteter, uten at dette førte til sviktende rekruttering eller forskerflukt.
– Det må også påpekes at HF samtidig med frysing av forskningsterminer og andre sparetiltak, har satt i verk flere tiltak for å styrke forskningen på utvalgte områder, blant annet gjennom spydspiss-satsingen, sier Børresen.