Hjelp til selvhjelp
Valgkampen har blåst liv i debatten om aktiv dødsjelp. NTNU-dekan mener det er de friske som støtter eutanasi.
Intervju med:
Stig Slørdahl
Dekan ved Det medisinske fakultet ved NTNU
– Eutanasi er gresk for «behagelig død», men er bedre kjent gjennom begreper som«dødshjelp» eller «barmhjertighetsdrap». Hva er eutanasi?
– Eutanasi går ut på å fremskynde personers eller dyrs død med et ønske om å utføre noe godt, vanligvis for å ende lidelse. Vi skiller mellom passiv og aktiv dødshjelp, og det man tar utgangspunkt i er at eutanasi er frivillig, skal kreve informert samtykke, og at det bare skal brukes i tilfeller hvor dødelige sykdommer fører til uutholdelige lidelser.
– Eutanasi kalles tidvis også «assistert selvmord». Hva skiller de ulike begrepene?
– I filosofien er det utilitaristiske standpunktet utgangspunkt for en positiv holdning til aktiv dødshjelp, og blant annet har filosof Peter Singer vært en fremtredende tilhenger av eutanasi. Hvor mye etikk ligger det i problemstillingene knyttet til eutanasi?
– Vi må bruke det verdigrunnlaget vi har, og utgangspunktet for oss er det humanistisk-kristne verdigrunnlaget. Dette er også utgangspunktet for lovverket vårt. Vi mener likevel at standpunktet om aktiv dødshjelp må kunne være gyldig på tvers av kulturer.
– Hvilken utfordring ville legene få ved en lovliggjøring av eutanasi, og hva vil skje med medisinutdanningen?
– Det blir helt klart en utfordring. Vi må lære studentene hvordan de skal avslutte liv, ikke bare hvordan de skal redde liv. Det vil gi legene en svært problematisk dobbeltrolle. Derfor er et stort flertall av norske leger mot aktiv dødshjelp.
– Hvordan imøtekommer man pasienter som uttrykker et sterkt ønske om å dø?
– Det viktigste er å vise de respekt og gi de god behandling. Det innebærer god lindrende behandling med fravær av smerter og unngå livsforlengende behandling hos denne gruppen. Selv om man ønsker å dø i dag, er det ikke sikkert man ønsker det i morgen. Jeg har møtt pasienter som sier at livet ikke er verdt å leve, men som ved en senere anledning har endret mening. Som alvorlig syk får man nok et annet syn på livskvalitet, og de små ting i livet kan gi et ønske om å leve. Min erfaring er at det er de friske med distanse til problemstillingen, som støtter aktiv dødshjelp. Forskning har vist at pasienter med uhelbredelig sykdom er gjennomgående motstandere av aktiv dødshjelp.
– Frp var det første partiet som programfestet at de var for aktiv dødshjelp, men trakk nylig forslaget sitt tilbake. Hva tenker du om en slik debatt i valgkampen?
– Frps begrunnelse for å vedta dette på landsmøtet var at de ønsket å hjelpe pasienter med uutholdelige smerter. Men hvordan skal man kunne skille mellom uutholdelige smerter ved uhelbredelig sykdom og psykisk syke som opplever livet som uutholdelig?Uutholdelig fysisk smerte skal man ikke behøve å oppleve i helse-norge. Heldigvis har Frp gått tilbake på forslaget, og den massive motstanden de møtte viste at mange ennå ikke er klar for en lovendring. Det er viktig at vi som jobber i helsetjenesten problematiserer standpunktet for aktiv dødshjelp.
– Kan en kommende eldrebølge sette temaet på dagsorden i enda større grad?
– I årene framover kommer en mye større prosentandel av befolkningen til å være gamle. Mange av de eldre ønsker ikke å være til bry, og kan komme til å føle et indirekte press til å benytte seg av aktiv dødshjelp om det blir lovlig. Oppgaven vår er å fortelle de eldre at vi ønsker å ta godt vare på dem, og at de ikke er til bry for samfunnet.
– Er det irriterende når politikere opptrer som bedrevitere i en vanskelig og kompleks debatt som dette?
– Jeg ønsker at politikerne uttaler seg. Fagfolk må ta det som en utfordring og delta i debatten. Det er sunt med en åpen debatt. Vi som har ansvaret for forskningen må arbeide for en økt innsats for å bidra til at pasientene med uhelbredelig sykdom kan få en enda bedre livskvalitet i sluttfasen av livet.
