Høye forventninger til ny statsråd
Forskermiljøene håper Tora Aasland skaffer universitets- og høyskolesektoren flere forskerkroner. Selv vil hun fjerne hvileskjæret.
UTDANNINGSPOLITIKK
– Det er klart jeg merker forventningspresset, sier den nye forsknings- og høyere utdanningsministeren til Under Dusken.
– Hvileskjæret skal bort
Aasland tror forskningsnorge kan være tjent med de justeringene regjeringen nå har foretatt.
– Jeg synes det er et fornuftig grep å dele departementet i to. Man får to statsråder, hvorav en kan vie seg helt og fullt til forskning og høyere utdanning. Jeg kan bruke all min tid til å sette meg inn i sektorens utfordringer, og vil bruke tid på å reise rundt og lytte til hva forskningsmiljøene ønsker. Jeg skal selvfølgelig også snakke med studentene, sier hun.
– Er det mulig å rette opp i hvileskjæret allerede i revidert statsbudsjett for neste år?
– Jeg har som mål at hvileskjæret skal bort, og jeg skal arbeide for at det skal bort så fort som mulig. Nå har vi allerede et budsjett for 2008, og jeg kan ikke love så mye for revidert budsjett. Men jeg kan love at saken står høyt på min liste.
– Blir ikke store forskjeller
Generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet mener at nyutnevnelsen kan bringe gode tider for de norske forskningsmiljøene.
– At man får to statsråder er et signal på økt vilje til innsats på området forskning og høyere utdanning, mener hun.
– Vi håper at den nye statsråden legger seg i selen for å nå målene i Soria Moria-erklæringen. Det innebærer mer penger til universitetene og høyskolene, og økning i bevilgningene til forskning generelt.
Generalsekretæren er usikker på om det er realistisk med økte bevilgninger allerede i det reviderte budsjettet.
– Det er lov til å håpe. Det er jo uansett regjeringens budsjett, men flere statsråder kan gi større trøkk i regjeringen, mener Kjenndalen.
Dette er Aasland enig i.
– Det blir nok ikke så stor forskjell fra det som har vært. Men nå er vi to statsråder til å kjempe sammen, og jeg tror det ligger styrke i det, sier hun.
Kjenndalen mener at målet om at tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal brukes på forskning innen 2010 er tilnærmet umulig å oppfylle.
– Men målet om offentlig støtte tilsvarende 1 prosent av BNP innen 2010 er fremdeles mulig, dersom regjeringen legger seg i selen de neste to årene, mener hun.
Aasland sier at problemstillingen rundt 3 prosent-målet er et åpent spørsmål.
– Tre prosent av BNP til forskning i 2010 er en høy ambisjon. Men det er viktig å ha et mål å strekke seg mot, og jeg vil gjøre det jeg kan for at vi skal nå dette målet. Jeg tror noe av det viktigste i denne saken er å stimulere til næringslivskontakt. Slår man flere pengesekker sammen, skal man ikke se bort fra at resultatet blir bra, sier hun.
NTNU-professorer positive
I forskningsmiljøene ved NTNU har man store forventninger til den nye ministeren.
– Umiddelbart høres dette bra ut. Dette gjør det lettere å se universitet og forskning i sammenheng, sier dekan Arne Sølvberg ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME).
Han får støtte fra dekan Bjørn Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT).
– Dette er en opp-prioritering av forskning og høyere utdanning.
Hafskjold forteller at NT-fakultetet har klare forventninger til den nye statsråden.
– Jeg har lyst til å peke på «Strategi for grunnforskning i matematikk, naturvitenskap og teknologi» (MNT) fra forskningsrådet. Vi har et enormt etterslep innen infrastruktur, og det må bevilges økte midler til rekruttering. Dette forventer vi at det rettes opp i, sier han.
