Fredag 21. mars fikk kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen overrakt Fritt Ord-rapporten «Hva skal vi med humaniora?» Rapport om de humanistiske fagenes situasjon i Norge. Rapporten skulle bidra til diskusjonen om hvilket behov humaniora fyller, og hvilken rolle humanistiske fag kan og bør spille i offentligheten.

Ved teknologidominerte NTNU har imidlertid utfordringer av en annen art stått i kø for Humanistiske Fakultet(HF) den siste tiden. Ledelsen ved fakultetet har blitt tvunget til å sette til verks enrekke tiltak for å demme opp for et stort oppsamlet underskudd.

Sparetiltak og reformer

Til tross for at fakultetet møter humanioradebatten midt i en krevende omstillingsprosses, understreker dekan Anne Kristine Børresen at ambisjonene til HF ikke er redusert – snarere tvert imot.

– Sparetiltakene og prosjektet «Bærekraftig studieportefølje» er nettopp satt i gang for at HF skal få et større økonomisk handlingsrom. Vi er overbevist om at fagene og kompetansen ved fakultetet vårt er nødvendig for at NTNU skal kunne realisere visjonen om «Kunnskap for en bedre verden», sier Børresen.

For å forhindre frafall skal bachelorstrukturen ved HF legges om fra og med høsten 2014, noe som blant annet innebærer at alle studenter ved fakultetet må skrive bacheloroppgave. Nylig ble det også besluttet at det obliga- toriske oppstartsprogrammet Humstart ikke tilbys høstens nye studentkull, da man i stedet vil satse på å styrke studentenes spesialiseringsmuligheter innenfor eget studium.

Store frafallstall

Professor Kristin Melum Eide ved Institutt for språk og litteratur har vært foreleser på Humstart siden programmet ble startet. Hun påpeker at de store frafallstallene innenfor humaniora får to alvorlige konsekvenser: Inntjeningen ved fakultetet går ned og studiet får dårlig reklame. Da blir det også vanskeligere å rekruttere.

– Det er et mål å rekruttere flere studenter og å øke antallet som tar høyere utdanning, men da vet vi også at vi ikke bare tiltrekker oss toppstudentene. I dag er det større variasjon innad i studentmassen, og derfor er vi nødt til å legge bedre til rette for alle, sier Eide.

– Grunnforskning har egenverdi

Eide tror at mye av diskusjonen om humanioras framtid handler om nytten av grunnforskning. Hun mener at også forskning som ikke er siktet mot direkte anvendelse, har en egenverdi.

– Grunnforskningen som er typisk for mye av humaniora er ulik den anvendte forskningen som gjerne forbindes med teknologi- og realfag, der en gjerne begynner med utgangspunkt i et problem som skal løses. Likevel vet vi at mye innovasjon og kunnskap har kommet fram nettopp med utgangspunkt i grunnforskning, påpeker hun.

Linda Evenstad Emilsen og Tina Louise Ringstad skriver begge masteroppgave innenfor nordisk språk, men med ulikt fokus. Emilsens forskning tar utgangspunkt i adjektivbruken i Bjugndialekten, mens Ringstad forsker på språkutvikling blant toåringer. De har selv kjent på at det å jobbe med grunnforskning innenfor et humanistisk fag kan bli møtt med skepsis.

Lei av å forsvare seg

– Det er kjedelig når man hele tiden må forsvare det man holder på med. Jeg føler at jeg ofte må svare for relevansen til det jeg studerer og forsker på. Spesielt utenforstående har en tendens til å ha liten forståelse for at grunnforskning har en egen samfunnsverdi, sier Ringstad.

Emilsen legger til at det ikke alltid finnes et klart svar på hva humanistisk forskning skal brukes til, før funnene blir kjent. Resultatene må ofte anvendes av andre forskere innenfor andre fag, og sluttproduktet av den prosessen er ikke alltid enkelt å se for seg

– Jeg vet at min forskning har stor betydning, dersom den blir anvendt videre. Derfor føler jeg heldigvis også at jeg gjør noe som er meningsfullt – og hvis man ikke klarer å se på det man gjør som meningsfullt, klarer man heller ikke å gjøre det, sier Emilsen.

– Selvfølgelig er vi samfunnsrelevante

Forfatterne av Fritt Ord-rapporten «Hva skal vi med humaniora?» har tatt til motbør mot de kritikere som har hevdet at nytteverdien og samfunnsrelevansen til humanistisk forskning må økes. Eide synes at deler av denne debatten er frustrerende.

– Selvfølgelig er vi samfunnsrelevante. Vi står overfor kjempestoretiske problemstillinger for eksempel innen velferdsteknologi og trenger absolutt derfor filosofer. I vårt institusjonaliserte samfunn spiller arbeider innenfor litteratur, kunst og film en viktig rolle i å utvikle de mellommenneskelige sidene av oss, forteller Eide.

Hun legger også til at språkforskning blant annet har gitt oss mye kunnskap om hvordan det å lære fremmedspråk tidlig er med på å utvikle hjernen, noe som kan gi Norge et stort konkurransefortrinn.

Dommedagsprofetiene

Eide tror at det er mange prosesser som går parallelt og som bidrar til å fyre opp under dommedagsprofetiene over humaniora. Både i Norge og i Europa foregår det nå en større humanioradebatt, der man spør seg om hvilken rolle humanistiske fagdisipliner skal fylle i samfunnet og i akademia.

– Jeg mener at det er viktig at vi ikke går i forsvarsposisjon. Når vi konfronteres med kritikk, blir svarene våre veldig ofte defensive. Vi må heller ta utgangspunkt i at det fagfeltet vi opererer innenfor er utrolig viktig, og at det kommer reelle, positive og anvendbare resultater ut av vår forskning, sier Eide.

- NTNU nedprioriterer ikke humaniora

– Som rektor er jeg opptatt av NTNUs rolle og mandat som breddeuniversitet. Vår visjon og vårt samfunnsoppdrag er å bidra til kunnskap for en bedre verden, og å løse de store, globale utfordringene. Det er ikke mulig å realisere uten humanistisk kompetanse,sier rektor Gunnar Bovim ved NTNU.

Han forteller at han har tillit til at de humanistiske fagene kommer styrket ut av den nåværende omstillingsprosessen ved HF.

– Tiltakene fakultetsledelsen har igangsatt, er basert på en langsiktig tenking hvor målet er å styrke de humanistiske fagene, og skape økonomisk handlingsrom for satsinger både innen forskning og utdanning, sier Bovim.

Rektoren kjenner seg heller ikke igjen i problemstillingen om at humaniora ikke har høy nok nytteverdi.

– Fra mitt ståsted er det ikke tvil om at humanistisk forskning er nyttig. Det er i dag en stor etterspørsel etter humanistisk kompetanse fra mange deler av arbeidslivet, det er i seg selv et uttrykk for nytteverdi, hevder Bovim.