Humanistisk fakultet under kniven

Tekst: Bård Jahnsen, Karoline Larsen Mork

Lingvistikk, og språk- og religionsfag er blant studieemnene som forsvinner fra 2013. Mastergraden i kunstkritikk og kulturfomidling legges også ned, i tillegg til at det blir færre undervisningsstillinger ved fakultetet.

– I den ene hånden sitter jeg med utdannelser jeg gjerne vil beholde og som jeg har stor respekt for. I den andre hånden har jeg 15 millioner i underskudd, sier dekan Kathrine Skretting ved Humanistisk Fakultet (HF).

Ugunstig finansieringsmodell

Førti prosent av fakultetenes økonomi avhenger av hvor mange studiepoeng studentene tar, mens resten av pengene fordeles av NTNU. Mens sivilingeniørstudentene produserer i snitt nærmere 60 studiepoeng hvert år, tar humanistene bare 40 studiepoeng.

– Sen studieprogresjon fører til dårlig økonomi og dermed nedleggelser av flere småfag, sier Skretting.

Hun mener det er Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell som har ført til den dårlige økonomien.

Eget ansvar

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland mener at NTNU selv må ta ansvar for å bruke midlene de blir tildelt på til å opprettholde viktige fagmiljøer.

– Det er ikke riktig at fag må legges ned på grunn av lav studiepoengproduksjon. I tillegg til pengene fakultetene får for studentenes resultater, gir vi NTNU en stor grunnbevilgning som de selv velger hvordan de vil fordele. NTNU har frihet til å prioritere selv, men har et ansvar overfor samfunnet i å ta vare på fagene, sier hun.

– En rimelig fordeling

Prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU er ikke enig med Aasland om at grunnbevilgningen er nok til å opprettholde studieplassene.

– Grunnbevilgningen gir en viss sum, men antall studenter og studiepoengproduksjonen har stor betydning for HFs økonomi, sier Kjeldstad.

Likevel mener hun at NTNU har en rimelig fordeling av ressurser.

– Hvordan kan vi forsvare å øke bevilgningen når det finnes få søkere? Det sier seg selv at vi ikke kan opprettholde studier der det bare er tre eller fire studenter. Det er et nasjonalt fenomen utenfor NTNUs kontroll at humaniora synker i popularitet, sier hun.

Fra humaniora til teknologi

Skretting forklarer at de 500 studieplassene som HF har mistet, i stor grad har flyttet til mer populære teknologiske fag.

– Plassene ble flyttet fordi etterspørselen har økt på teknologi og sunket på humaniora. Teknologi er jo også hovedprofilen til NTNU, sier Skretting.

Fakultetstillitsrepresentant Marianne Årvik ved HF forstår at mange studenter synes de teknologiske fagene er mest interessante.

– Vi lever i en mer og mer digitalisert teknologiverden, og det er nok mange som synes det er mer attraktivt å studere slike fag i stedet for humaniora-fagene, sier hun.

Må opprettholde bredden

Utdanningsminister Tora Aasland mener studentfrafallet fra humaniora er et spørsmål om prioriteringer og studiekvalitet.

– Det kan virke som om oppfølgingen er bedre på de teknologiske fagene. De har gjerne vært flinkere til å tilpasse seg endringene i samfunnet på en annen måte enn humaniora har, sier hun.

Ministeren mener at selv om NTNU historisk sett har hatt et naturvitenskapelig fokus, har de også et spesielt ansvar for å opprettholde bredden.

– Til syvende og sist er det hvilke prioriteringer NTNU gjør med midlene de får utdelt som spiller inn her. Jeg forventer at NTNU prioriterer humaniora, selv om det ikke er hovedprofilen deres, sier hun.

Aasland mener humanistiske fakultet har en jobb å gjøre for å hindre frafall.

– Hvis studentene ikke vet hva kunnskapen skal brukes til, er det forståelig at studentene slutter. NTNU må informere om arbeidsmulighetene, sier hun.

– For lite yrkesrettet

Skretting er enig i at en av årsakene til nedgangen kan ligge i at mange studenter tenker at humaniora er for lite yrkesrettet.

– Jeg har hatt mange studenter som har vært fornøyd med fagene, men som i løpet av studieløpet begynner å bekymre seg for jobbmarkedet. Vi må bli finkere til å vise studentene hvor de kan jobbe, sier hun.

Årvik er av samme oppfatning.

– Det er lettere å se forskjellige arbeidsmuligheter når man studerer til å bli ingeniør, enn når man studerer fransk. Dette kan være en faktor som spiller inn når studentene velger fag, sier hun.

Vil tydeliggjøre humaniora

Kjeldstad etterlyser en nasjonal debatt som tydeliggjør humanioras rolle i samfunnet, og om arbeidsfordelingen blant universitetene.

– Vi må få en diskusjon om dette fordi mange universiteter nå må vurdere tilbudene sine på områder hvor det er få studenter, sier hun.