Hvor blir det av gutta?

Tall fra Samordna opptak viser at de ulike studiene innenfor barnevern, fysioterapi, psykologi, og sykepleie ved NTNU ga tilbud om studieplass til 13 prosent menn på det minste, og 26 prosent menn på det meste. Dermed ligger de ovennevnte studieretningene under eller er like i nærheten av det Stortinget mener er den kritiske grensa, nemlig 20 prosent.

Kjønnskvotering kan være nødvendig

Førsteamanuensis ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, Siri Øyslebø Sørensen, mener at universitetenes søknader om kjønnskvotering, spesielt for menn, kan være nødvendig for å skape endring.

– Kvoteringsordninger er en effektiv måte å endre kjønnsstrukturer på, og dersom kjønnsbalanse er målet så er det også nødvendig å kvotere menn inn på kvinnedominerte fagfelt, sier Sørensen.

Sørensen og NTNUs prorektor Anne Borg mener at Stortingets grense på 20 prosent av minoritetskjønnet er henholdsvis uforståelig og streng.

– Det er vanskelig å tallfeste hvor stor representasjonen må være for at en minoritet ikke skal oppleve marginalisering, og også hvor stor andel som må til for å oppnå innflytelse. I sosiologiske teorier opereres det ofte med omtrent 30 prosent som kritisk masse for at en gruppe kan få innflytelse, forteller Sørensen.

– 20 prosent er en ganske streng grense etter min vurdering. I 2015 vedtok NTNU-styret at kjønnspoeng vurderes når andelen av underrepresentert kjønn i arbeidslivet er under 30 prosent, sier Borg.

Les også: Ny lov åpner for kjønnspoeng for menn

Fremdeles ujevnt

Professor og instituttleder ved institutt for psykologi Ute Gabriel forteller at de på instituttet ikke er sikre på om grensen Stortinget har satt er en god grense for positiv særbehandling mellom kjønn.

– Vi mener imidlertid at det er viktig at psykologyrket har en jevnere kjønnsbalanse enn 20/80 og at dette er godt begrunnet med hensyn til de gruppene som skal betjenes av våre psykologer og som bidrar til å jevne ut strukturelle forskjeller i samfunnet, sier Gabriel.

I utgangspunktet har ikke institutt for psykologi få mannlige søkere. Men de kvinnelige søkerne er bedre kvalifiserte, i tillegg til at langt flere kvinner søker seg inn på profesjonsstudiet. Gabriel mener det kan være mange grunner til kjønnsubalanse på studier generelt.

– For noen kan det være snakk om generelle holdninger, men det kan også være snakk om hvilke fag man har interesse for, hvilke yrker som gir status, og forventninger- og påvirkning fra familie og venner, skriver Gabriel.

Hvem er ansvarlig?

Sørensen hevder at det i praksis er universitetene som må ta hovedansvaret for å sikre kjønnsfordeling.

– Ansvaret for å endre kjønnsfordeling ligger på politisk nivå. Det må gjennomføres på institusjonsnivå, og hver enkelt utdanningsinstitusjon må absolutt dra sin del av lasset, mener Sørensen.

Dette er også Borg enig i, men det er likevel ikke er universitetene som får sagt det siste ordet.

– Det er Kunnskapsdepartementet som avgjør om man får innføre kjønnspoeng eller ikke. Man kan ikke søke på grunn av antall studenter alene, man må ha jobbet med rekrutteringsarbeid for å bedre kjønnsbalansen og vist at rekrutteringsarbeid alene ikke er tilstrekkelig, sier Borg.

Les også: Hva er egentlig studentdemokratiet, og hvorfor skal du bry deg?

Vil ikke gå for raskt fram

Kunnskapsdepartementet, derimot, vil ikke gå for raskt fram.

– Kjønnskvotering er et godt verktøy som gir samfunnet mulighet til å rette opp i uheldige kjønnsskjevheter. Men det er et verktøy som må brukes med omhu, nettopp fordi det utfordrer en helt sentral grunnidé: at hver og en av oss kan konkurrere på like vilkår om attraktive studieplasser, sier statsråd Nybøs sekretær Rebekka Borsch.

Kunnskapsdepartementet, på vegne av Borsch, mener at det først og fremst er universitetene som må få det underrepresenterte kjønnet til å søke på studier hvor det er en ubalanse.

– Deretter må studentene konkurrere på karakter, og det er her man kan bidra med tilleggspoeng. Tilleggspoeng er uansett en midlertidig løsning, fordi andre tiltak må settes i verk for å oppnå varig endring, sier Borsch.

Ifølge nettavisa Khrono har høyere utdanning- og forskningsminister Iselin Nybø uttalt at universitetene selv er ansvarlige for at kjønnsbalanse sikres. Likevel får ikke universitetene i Bergen og Oslo kvotere inn menn på studier som har et antall mannlige studenter som er lik eller nærmest lik den grensen Stortinget har satt som den kritiske grensen.

Khrono melder at Nybø kritiseres for ansvarsfraskrivelse, når universitetene ønsker å innføre kvotering av menn og likevel får nei til svar.

«Kjønnsbalanse og mangfold»

En annen instans, Universitets- og høyskolerådet (UHR), har i sin strategi for 2015 - 2019 hatt som delmål å «bistå institusjonene i arbeidet for kjønnsbalanse og mangfold». UHRs styreleder Mari Sundli Tveit forteller at rådet har jobbet med karriereplanlegging og -veiledning i flere år, med mål om å «finne frem til kjønnsbalanse på alle nivå».

Sørensen mener derimot at UHR bør mobilisere og vise at de virkelig mener noe med dette punktet om kjønnsbalanse i strategien.

– En samlet sektor kan legge større press på politiske myndigheter enn hver enkelt institusjon har mulighet til, sier Sørensen.

Les også: Mulig mannlig kjønnskvote på medisinstudiet

Kjønnspoeng eller kvotering?

Borg mener at kvotering er et virkemiddel som kan og bør brukes hvis situasjonen er veldig skjev i forhold til kjønnsbalanse.

– Likevel må hver enkelt situasjon og virkemiddel vurderes, hevder Borg.

Borg mener at både kjønnspoeng og kvotering kan fungere.

– Jeg tror det er avhengig av hvilke situasjon studietilbudet er i. Kjønnspoeng fungerer nok ved studier der det er høy poenggrense, men man kan ikke si at det ene virkemiddelet er det eneste rette, sier Borg.

Det er trolig mange grunner til at noen studier er svært skjevt fordelt mellom kjønn. Sørensen mener at en rekke faktorer påvirker hva vi velger å studere.

– Utdanningsvalg tas slett ikke i et vakuum, og kultur og normer spiller en rolle for hva hver enkelt ser for seg som relevante og mulige valg. Jeg tror også at personlige ønsker og interesser formes kulturelt. Kjønnsnormer er sterke, men også i stadig endring, sier Sørensen.