Hvordan teknologien påvirker relasjoner

Du har skrevet mye om hvordan sosiale medier og ny kommunikasjonsteknologi påvirker sosial samhandling. Blir vi mindre menneskelige av all denne påvirkningen?

– Neida, ta for eksempel de lukkede debattforumene på internett. Folk som kanskje ikke tør å heve stemmen i en større gruppe, får muligheten til å trene seg på argumentasjon i en tryggere setting. Twitter er ett eksempel på et sosialt medium hvor det er sosialt akseptert å slenge seg på en debatt med vilt fremmede. Det samme gjelder det digitale minnesamværet (et fellesskap eller en gruppe på nett til minne om noen, red anm.). Det har den samme funksjonen som begravelsen, med den forskjell at flere slipper til. De som ikke våger å ta til orde i en slik forsamling får dessuten en enklere måte å dele sorgen sin på.

Ja, for i en Aftenposten-artikkel om ofrene etter Lærdal-brannen, hevder du at Facebook kan være sunt for sorgprosessen.

– For mange er det et alternativ å ikke si noe om det i det hele tatt. Det sosiale fellesskapet på internett kan være en lavterskelinngang til å dele det man kanskje ikke har mot til å uttrykke i en virkelig sosial setting, overfor folk man ikke kjenner så godt. Dette kan godt gjelde andre følelser også. Likevel, sosial samhandling foregår fortsatt primært ansikt-til-ansikt. I et forretningsmøte over Skype har som regel deltakerne møtt hverandre i virkeligheten først, det skaper en trygghet som er nødvendig for samtalen. Effekten av tidligere sosial samhandling på videokonferanser i profesjonell sammenheng er også backet opp av forskning på området.

Noen går så langt som å mene at teknologien bør innlemmes i mennesket for å forbedre kognitive og motoriske evner, men på det emosjonelle plan er vi allerede rimelig integrert. Hvilken teknologi har formet oss mest?

Mobiltelefonen. Den har endret måten vi forholder oss til andre mennesker på, hvordan vi inngår avtaler, hvordan vi møtes. Før mobilen avtalte man som regel minst én dag i forveien, men i dag tar det mer form av mikroavtaling, sånne halvveis-avtaler som går fortløpende. Tilgjengeligheten denne teknologien gir har dessuten forsterket relasjonene oss mennesker imellom, som ved at man plutselig kunne holde kontakt med bekjente på lang avstand. Mobiltelefonen ga også muligheten til å ha kontakt med flere på samme tid, ikke bare de vennene man husket nummeret til. Et problem kan være at forventningene til tilgjengelighet har blitt kunstig høye, spesielt etter de sosiale medienes inntog. Mange forventer å få svar nesten med én gang.

Men så var det kjærligheten da. Vi inngår, opprettholder og avslutter forhold til offentlig skue på Facebook. Former andres kjærlighet vårt eget syn på den?

– Ja, men det har den også alltid gjort. Tradisjonelle skikker som gifteringen og brudemila har hatt som formål å vise fram kjærligheten. Det blir imidlertid tydeligere på Facebook og andre sosiale medier, fordi man viser seg fram mye tidligere i forholdet. Det er likevel med kjærlighetsforhold som det er med Facebook-bruk for øvrig – selv om målet er å vise et sammensatt bilde av oss selv, forblir problemene stort sett private. Et eksempel kan være at selv om kjærlighetssorg er sosialt akseptert, så går det likevel for å være en såpass allmennpsykologisk prosess at man lar være å dele det med offentligheten.

Den sanne kjærligheten er nok likevel den samme som før, selv om måtene å uttrykke den på har endret seg.

I den kinoaktuelle filmen Her av regissør Spike Jonze skildres livet til en mann som forelsker seg i et operativsystem med kunstig intelligens. Hva sier dette om oss?

– Det er en film som peker rett tilbake på vårt eget samfunn. Tidligere i filmen har han for eksempel telefonsex, før han senere i filmen har sex med operativsystemet sitt. Hva er forskjellen her? Troen på at det i andre enden sitter en kvinne av kjøtt og blod, selv om man bare hører stemmen hennes. Det finnes imidlertid de som har telefonsex med innspilte beskjeder, ikke virkelige mennesker, noe som følgelig gjør premisset for Her mer virkelighetsnært enn man kanskje tror. Spørsmålet er hvor mye av det menneskelige man kan ta bort før man bare sitter igjen med teknologien. Det kan illustreres gjennom scenen der hovedpersonen reagerer på at Samantha (operativsystemet i Her, red.anm.) trekker pusten, uten at dette er noe en programvare trenger å gjøre.

En annen film med mediepsykologisk tematikk er Don Jon av Joseph Gordon-Levitt, hvor vi møter en mann som har mistet grepet om ekte nærhet etter å ha sett for mye pornografi på internett. Er dette et samfunnsproblem?

– Vi har sett at porno kan dreie synet på seksualitet til å handle mer om størrelse på kjønnsorganer og kropp, så vel som teknikk. Porno handler ikke akkurat om å skildre følelser, noe som gir det hele et veldig mekanisk preg. Jeg har ikke forsket noe på det selv, men det er ikke usannsynlig at storforbruk av porno kan forme en persons seksuelle idealer.

Men over til noe mer hyggelig. Hva er det mest romantiske du har lest eller sett på sosiale medier?

– Det må være en bildeserie av et ektepar i 90-åra som hadde gjenskapt en del ikoniske scener fra kjente filmer foran huset sitt i hagen, på samme sted hvert år. Blant annet Titanic og Saturday Night Fever – sistnevnte komplett med John Travolta-kostyme.