I medias race

Tekst: Tharald Giæver, Stine Paxal

INTERVJU MED:

Berit Skog

Foto: Førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– Hva er egentlig sosiale medier?

– Sosiale medier er tjenester på nett som tilrettelegger for interaksjon mellom brukere. Et viktig poeng er at mediene aktivt brukes, som Facebook, blogg og Twitter. Via sosiale medier kan vi innhente informasjon og selv delta aktivt ved å legge ut informasjon (bilder, meninger m. m.) og aktivt kommunisere med andre.

– Aviser og tv forteller stadig om de sosiale mediene, men har de egentlig en viktig rolle i dagens samfunn?

– Her er det naturlig å spørre: viktig for hvem? Eksempelvis er både politikere, bedrifter og ungdommer ivrige brukere av sosiale medier. Fordi de sosiale mediene er populære og har svært mange brukere, skapes et behov for informasjon om hva disse digitale tjenestene egentlig er, og som massemedia derfor ivaretar. Politikere har tatt Facebook og Twitter aktivt i bruk i valgkampen for å formidle politiske standpunkter, personifisere budskapet ved å legge ut bilder, og implisitt for å framstå som oppdatert på bruken av ny teknologi. Dette for å nå ut til velgerne, og media følger politikernes digitale strategi, og den blir dermed omtalt og synlig. Også bedrifter bruker sosiale medier aktivt. Sosiale media er også svært viktige for vanlige brukere; her holder en kontakt med venner og familie, oppdaterer dem om hva en gjør og får tilsvarende opplysninger tilbake.

– Hvordan og hvorfor har de fått en slik posisjon?

– Facebook og andre nettsider er viktige fordi de støtter under behovet for sosial kontakt og følelsen av tilhørighet og synlighet. Via disse mediene kan en også formidle standpunkter og meninger. Folk blir innholdsprodusenter framfor passive brukere, og dette fører også til at sosiale medier blir populære. Nettavisene har diskusjonsspalter under de fleste artikler, dette utfra kunnskapen om at det er viktig for lesere å få formidlet egne meninger. Aviser beholder leserkretsen ved å ta i bruk sosiale og interaktive medier utfra kunnskapen om at folk gjerne vil delta aktivt i løpende nyhetssaker og diskusjoner.

– Endrer dette folks måte å kommunisere på?

– Her er type sosialt medium viktig for hvordan folk kommuniserer. Generelt er en mer åpen enn før på å dele personlig informasjon med mange. Dette fører også til at en er mindre restriktiv med hva en offentliggjør. På Facebook kan en finne grupper opprettet for å mobbe andre, eller en uttrykker seg negativt i blogger. Et tredje poeng er at bruken av sosiale medier kan innvirke på språket. Twitter og sms fordrer at en uttrykker seg i korte, kjappe vendinger. Og både på Facebook og sms er det vanlig å bruke dialekt når en legger ut meldinger. Det siste for å personliggjøre meldingene og skape et tettere bånd til dem man kommuniserer med. Dette bidrar for øvrig også til sosiale mediers popularitet.

– Har vi flere venner nå enn før?

– Samling av venner og presentasjon av disse på vennelista er et hovedkjennetegn ved Facebook. Mange har flere hundre venner på denne lista. Dette betyr nødvendigvis ikke at en har flere venner enn før, men at vennebegrepet har endret karakter. Fra å ha noen få, nære venner som en forholdt seg til, har man nå mange venner som via nettet kan følge hva en gjør, se på bilder av en etc. Mange setter pris på å ha fått kontakt med gamle klassekamerater via Facebook. Nettvenner kan være en viktig sosial kapital som en kan kontakte, eksempelvis om en trenger sommerjobb, skal flytte, eller en har behov for spesiell informasjon som disse vennene har. Nettvennskap kan også være en mental sosial ressurs, ved at en antar at disse vennene følger en i ulike fora, som Facebook, twitter, blogger og lignende.

– Skaper sosiale medier klasseskiller?

– Bruk av Internett og det å kjenne de ulike nettsteder og det digitale begrepsapparatet med tilhørende koder er et forutsetning for å henge med i utviklingen på området. Det mest aktuelle nå er ulikheter mellom generasjoner i bruk av sosiale medier.

– Har de sosiale mediene negative konsekvenser?

– Mange skjuler seg bak nettets tilsynelatende anonymitet, og legger ut informasjon som kan være negativ for enkeltpersoner, som ved å offentliggjøre personlige og private bilder via sms eller på Facebook, eller skrive ufordelaktige meldinger i blogger. Videre kan enkelte bli lettere avhengige av bruken av sosiale medier, og tilbringe for mye av sin hverdag med å oppdatere statussida, eller følge med på nyheter om alle vennene på vennelisten.

– Blir du ikke utlevert i større grad enn før når du legger deg ut på nettet slik at folk kan søke deg opp?

– Via sosiale medier, som Facebook, offentliggjør en mye mer informasjon om seg selv enn før. Dette gjør at mange vet mye om en, og at en utsetter seg for «overvåkning». Mange brukere regulerer dette ved at bare de på vennelisten får tilgang til den informasjon en legger ut på profilsiden. Uten en slik strategi får alle som ønsker det tilgang til den informasjonen en har lagt ut. Også barn og unge er ivrige brukere sosiale medier, som sms, Youtube, Nettby og Facebook. I tillegg bruker mange dataspill. De unge framstår som en multimediegenerasjon som er aktive på mange digitale fronter.

– Hvordan tror du de sosiale mediene vil utvikle seg framover?

– Facebook har klart å opprettholde interessen til brukere ved stadig å tilby nye valgmuligheter for brukerne. Selv om interessen hos «langtidsbrukere» har dabbet noe av, kommer nye brukere til, som generasjonen på førti pluss. Jeg antar at Twitter kan ha få kortere levetid, mens sms beholder sin posisjon som en kvikk, kjapp og viktig kommunikasjonskanal. Samtidig er det sannsynlig at det genereres nye sosiale medier med tidstypiske tilbud og finesser. Når «alle», også foreldregenerasjonen, er på Facebook, fordres det gjerne at en deltar på nye arenaer for å framstå som digitalt trendy.