– Ikke to poeng dårligere enn gutter

Tekst: Peder Moan Hasselknippe, Under Dusken

Kjønnspoeng har lenge vært et tema på Studenttinget ved NTNU, og rett før påske gikk de inn for å avvikle ordningen. Leder Simon Utseth Sandvåg synes at poengfordelingen er urettferdig.

– Vi mener at den diskriminerer det kjønnet som er godt representert ved et studium, og at søkere som kanskje er bedre kvalifisert mister plassen fordi det andre kjønnet mottar to ekstra poeng. De som er best kvalifisert bør få studieplass, sier han.

Mer enn kvalifiserte

Målet med kjønnspoeng er å jevne ut ubalanse i studier som har stor andel av ett kjønn. Kjønnspoeng deles ut ved en rekke studiesteder i Norge, blant andre ved NTNU der kvinnelige søkere til sivilingeniørutdanningene mottar de to poengene.

– Det er ikke behov for ordningen da jentene ikke er to poeng dårligere enn guttene, men faktisk har hakket høyere karaktersnitt fra videregående, sier Utseth Sandvåg.

Allerede i februar gikk Tekna Studentene, studentgruppen for den landsomfattende fagforeningen for sivilingeniører, inn for å avvikle ordningen. Markedsføringsleder Wenche Christenssen ved Tekna Studentene ved NTNU er glad for at Studenttinget følger opp.

– Vi ønsker at det heller skal satses på andre tiltak for å rekruttere det underrepresenterte kjønn. Selv ser jeg mer etter hvilke muligheter et studium gir meg, enn hvor jeg er «ønsket», sier hun.

Wenche Christenssen sier at kjønnspoeng faktisk kan ha negative virkninger for jentene som blir tatt opp.
– Det kan føles stigmatiserende å få to ekstra poeng på grunn av at man er jente. Jeg har selv blitt møtt med kommentarer der det blir påpekt at jeg har fått plass fordi jeg er jente, sier hun.

Hun er ikke den eneste.

– Det er spesielt mange flinke jenter som går på studier med høye inntakskrav, slik som industriell økonomi og teknologiledelse, som forteller om det samme, sier hun.

Viktigere med markedsføring

Utseth Sandvåg trekker fram flere prosjekter som NTNU allerede bruker for å rekruttere jenter til teknologistudiene.

– Kanskje er det naturlig at datateknikk og elektronikk tiltrekker seg flere gutter enn jenter. Da må man heller gjøre det man kan for å gjøre fagene interessante gjennom flere gode tiltak som Jenteprosjektet Ada og Jentedagen, sier han.

Jenteprosjektet Ada er et prosjekt ved Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME-fakultetet) ved NTNU, og har som mål å bidra til at det utdannes flere kvinnelige sivilingeniører derfra. Prosjektleder Nina Kotte forteller at IME-fakultetet allerede investerer store beløp i dette prosjektet. Hun er sterkt uenig i ønsket om å avvikle kjønnspoengene.

– NTNU har jobbet intenst med markedsføring mot og rekruttering av jenter til teknologiutdanningene i 15-20 år og er blant de beste i Europa. Likevel ser vi at poengene er nødvendige og effektive i arbeidet mot en jevnere kjønnsfordeling, sier hun.

Kotte mener likevel at det er nåværende jenter på studiene som har en av de viktigste rollene i rekrutteringen av nye, kvinnelige studenter.

– Dersom man ikke kjenner noen som studerer sivilingeniør, så vil det være fjerntliggende å tenke tanken på å søke det selv. De som vurderer å søke, trenger å se at det er helt vanlige jenter, akkurat som dem, som studerer tekniske fag, sier hun.

Oppdrag utført?

Simon Utseth Sandvåg er enig i at kjønnspoengene er et effektivt tiltak, men at de ved mange studieretninger har nådd målet. Han viser til studier som Industriell kjemi- og bioteknologi og Industriell design, der kjønnspoeng har blitt avviklet som følge av balanse i andelen jenter og gutter. Han mener at det er flere studieretninger som bør følge etter.

– Kjønnspoengene ble innført som et midlertidig tiltak, og vi mener at det er veldig uheldig at poengene benyttes på studier der jenter i flere år har utgjort 30 til 40 prosent av møtte studenter (ved immatrikulering, journ.anm.), sier han.

Utseth Sandvåg sier at de er åpne for at man i første omgang kun ser på enkelte studier som bør avskaffe kjønnspoeng.

– Primært ønsker vi å fjerne det helt, men vi mener i hvert fall at NTNU må avvikle poengene der andelen har vært jevnt høy over de siste årene. Denne grensen mener vi bør gå ved 20 prosent. For vår del må man ikke oppnå 50-50-fordeling for at det skal være likestilt, sier han.

Kotte er enig i at man i framtiden bør følge med på utviklingen hos de enkelte studieretningene, men stiller seg kritisk til Studenttingets grenser.

– Det er viktig å se det i det langsiktige perspektivet, hvorvidt en utvikling kun er et blaff eller en del av en vedvarende utvikling. Energi og miljø, som tidligere het elkraft, har en høy jenteandel i dag, men har tradisjonelt vært et veldig mannsdominert miljø, sier hun.

Kotte mener også at man får et feilaktig bilde av balansen når Studenttinget ser på jenteandelen ved immatrikuleringen, da de faktiske søkertallene til studiene er langt lavere.

– Dersom man fjerner kjønnspoengene så forsvinner balansen mellom gutter og jenter i klassen også. I år hadde Nanoteknologi 26 prosent kvinnelige søkere, mens blant de NTNU tok opp utgjorde jentene 46 prosent. Dette skyldes i stor grad poengene, sier hun.