Ingen grunn til bekymring

En internasjonal prosjektgruppe med professor Hans Nordahl ved NTNU i spissen arbeider nå med å utvikle en ny behandlingsmetode for bekymringsangst. Standardmetoden har tidligere omhandlet utelukkende kognitiv terapi, som hovedsaklig går ut på å avspenne klienten, i tillegg til medisinering.

Foto: Kristine Hovemoen Solli, Under Dusken- Den nye metoden, som kalles metakognitiv terapi, går ut på å lære klientene å håndtere bekymringen sin, ved å lære seg å forholde seg til bekymringer på nye måter.Ved å lære klientene nye måter å håndtere bekymringer på, mener vi at dette vil redusere angstnivået betraktelig, uten noen form for avspenningsteknikker eller medisinering, forteller Nordahl.

Han mener helsevesenet har dårlige resultater å vise til når det kommer til behandling av folk med denne lidelsen og prosjektgruppen vil sammenligne resultater fra den nye behandlingsmetoden mot resultater fra den etablerte kognitive metoden.

– Det er et stort behov for å bedre behandlingen av folk med generell angstlidelse, da bare halvparten av de som blir behandlet vil bli bedre. Folk med angstlidelser bruker ofte feil strategier, noe som er uheldig. Det er mange metoder å bruke, og det er viktig at klienten får de mest effektive, sier Nordahl. sier Nordahl.

Studentene i faresonen

Hverdagen vi lever i kan være grobunn for utvikling av mange psykiske lidelser. Nordahl forklarer at det er svært mange som bekymrer seg.

– Nærmere åtti prosent i befolkningen har angstlignende symptomer en eller annen gang i løpet av livet. Dette vil ikke si at like mange i befolkningen lider av bekymringsangst, men om man får søvnproblemer, helseproblemer eller om det går ut over jobb eller fritid, bør det ringe en bjelle, sier Nordahl. Han forklarer at det er fem prosent av befolkningen som i dag har diagnosen, og påpeker at studenter er en svært utsatt gruppe.

– Yngre folk bekymrer seg mye i dag. De i aldersgruppen 20-29 år er ofte veldig preget når det kommer til utdanning og karrierevalg, og de er mer bekymret enn andre aldersgrupper forteller han.

Ønsker å kurere lidelsen

Nordahl håper studenter vil melde seg til studiet.

– Det er essensielt at vi får inn nok frivillige. Det er mange studenter der ute som sliter tungt med denne lidelsen, og dette vil utvilsomt være med på å forbedre deres hverdag, sier professoren.

Prosjektgruppen har som mål å kurere lidelsen.

– Målet er at pasientene skal bli kvitt lidelsen etter endt behandling. Dette vil gjøre at medisinering eller annen behandling i etterkant ikke vil være nødvendig. Videre er målet at behandling for bekymringsangst i fremtiden vil fungere raskt og effektivt, og ha en langvarig effekt, forklarer Nordahl.