Ingen plan for yngrebølgen

– Vi rekker ikke å øke med flere tusen nye studieplasser innen 2013. Det er forespurt fra departementet, men har svart at vi trenger tid til å tilrettelegge for dette, sier prorektor Berit Kjeldstad for utdanning og læringskvalitet ved NTNU.

Ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB) gjør store barnekull på 80- og 90-tallet at aldersgruppen 19-30 år vil øke med mer enn 150 000 i perioden 2008 til 2020. Økningen vil være størst tidlig i perioden, og Kunnskapsdepartementet (KD) forventer i stortingsmelding 44 «Utdanningslinja» nærmere 30.000 flere studenter før 2013.

– En større økning av studieplasser hos oss krever fullfinansiering og infrastruktur, sier Kjelstad.

Etterlyser finansiering

Samtidig øker studietilbøyeligheten blant unge, og det er liten grunn til å tro at dette vil avta. SSB anslår at det som resultat vil komme mellom 30 000 til 50 000 nye studenter på landsbasis innen 2020.

– NTNU har ingen konkret plan utover den årlige ordinære økningen i studieplasser. Vi er i dialog med KD om mulighetene for nye studieplasser, men departementet så ikke grunn til å opprette ekstraplasser i 2010, sier Kjeldstad.

Hun mener de ikke kan opprette noen umiddelbar beredskapsplan før de vet hvor mange som søker til de ulike fagområdene.

– Før vi kan ta imot flere studenter må det skje vesentlige ting innen utbygging infrastruktur og finansiering. Vi kan ikke legge konkrete planer uten at finansieringen er på plass, sier Kjeldstad.

Krever langsiktig planlegging

Den siste budsjettkonferansen om neste års statsbudsjett ble avholdt tirsdag 31. august. Forskerforbundet og Norsk Studentorganisasjon (NSO) fremmet i den forbindelse krav om at regjeringen tar grep med hensyn til den kommende yngrebølgen.

– Jeg forventer at regjeringen lager en plan for å bygge ut kapasiteten hos utdanningsinstitusjonene. Kvaliteten må sikres samtidig som det må tenkes helhetlig, sier leder Anne Karine Nymoen for NSO.

Hun etterlyser en langsiktighet i planleggingen.

– Det er ikke bare studieplasser som trengs, man må tenke på alt som ligger rundt også, som dimensjonen rundt bolig og velferd, sier Nymoen.

– Hvilke forventninger har du til det budsjettet som nå skal legges fram?

– Jeg forventer nye studieplasser. Tora Aasland har sagt at dette er en av hennes viktigste prioriteter. Jeg forventer at Aasland sikrer at også de nye studentene får god kvalitet på studiene, og veiledning og oppfølging underveis, sier Nymoen.

Hun får støtte fra Kjeldstad ved NTNU.

– Vi trenger en langsiktighet i hvordan KD ser for seg økningen i studieplasser. Dette hadde gjort det mye enklere å utarbeide en konkret handlingsplan enn når man får bevilgninger fra år til år, sier Kjeldstad.

LES OGSÅ: - Utdanningsinstitusjonene må planlegge selv.

Billige framfor dyre studieplasser

Historiker og forsker Ola Nordal ved infoavdelingen på NTNU har nær kjennskap til yngrebølgen på 80- og 90-tallet. Han frykter at universitetene vil prioritere kvantitet fremfor kvalitet.

– Det er klart det er mindre ressurskrevende å undervise ved det humanistiske fakultet enn ved teknologiske fag på Gløshaugen, sier Nordal.

Nordal er en av forfatterne av NTNUs jubileumsbok, og har i den forbindelse studert NTNUs historikk. Han mener at NTNU har taklet studentmassene godt, men savner finansiell oppfølging fra sentralt hold.

– Fysisk avvikling av studiehverdagen er ofte vanskelig med tanke på plassmangel, da den fysiske utbyggelsen ikke alltid har gått i takt med veksten i studentmassen. Flere av lovnadene som ligger i Kvalitetsreformen om studentveiledning og oppfølging har ikke blitt fulgt opp med tilstrekkelige midler, sier Nordal.