- Ingen quick fix for FN

Plenary session - United Notions of Peace  - Storsalen

ISFiT har hatt en rekke virkelig gode og øyneåpnenede Plenary Sessions , og dette ble en av dem.

De tre innleggsholderne Raymond Johansen, Richard Horsey and Tomm Kristiansen fortalte om FN fra sine ulike opplevelser med organisasjonen, og en rekke omstridte tema ble reist.

Før de tre innleggene og påfølgende spørsmål fra salen, fikk vi se et videoklipp av tidligere generalsekretær i FN, Boutrus Gali. Han poengterte at vi i dagens globaliserte verden står overfor en rekke problemer og utfordringer som ikke var aktuelle da FN ble grunnlagt i 1945. Han oppfordret dermed morgendages ledere, de unge studentene, til å se de globale problemene , ikke bare de nasjonale og lokale.

FN alene er ikke nok

Første innlegger, Raymond Johansen, var generalsekretær i flyktningehjelpen fra 2002 til 2005. I dag arbeider han med fredsbygging og fredsprosesser, som statssekretær i Utenriksdepartementet. I følge han selv er det et viktig spørsmål å stille seg, om vi trenger FN.

– Siden 1945 har FN vært en viktig retningslinje i vårt land, begynner Johansen forsiktig.

Videre mener han at FN av i dag  må tilpasse seg nye former for interaksjon i verden, og våre nye problemer i form av  fattigdom, klima, finanskriser, sykdommer, stor migrasjon osv.

– FN kan ikke møte disse problemene alene. Myndigheter, det sivile samfunnet og næringslivet må alle dra i samme retning om en skal få bukt med samtidens problemer, sier Johansen.

Han hyller så FNs rolle som en normsetter, og som møtingsplass og arena for å løse globale problemer.

– Hvordan skulle vi grepet an klimaproblematikken uten å ha Kyoto-avtalen å slå i bordet med? Spør Johansen, og viser til menneskerettighetene som et annet håndfast dokument som har etablert normer for hva som er ”rett” og fornuftig.

FN er en stabilisernede faktor i dagnes verden, mener Johansen, mens veto-ordningen er mektig, og farlig.

– Veto bør ikke utvides til nye land, er Johansens råd, noe som seansens andre innlegger, Horsey, også kom inn på senere i møtet:

– Kan dere se for dere en av de fem veto-landene gi fra seg veto eller gi til andre? Neppe. Men mye kan gjøres fra bunn. Vanskelig spørsmål kan da få i gang tanker og prosesser, sa Horsey.

– Det er også en fare at de mest mektige landene er dem som er minst villig til å fire på sine krav, sier Johansen og føyer til at han ikke vil nevne noen ved navn.

– De største landene, som G8-landene, burde bidra mer. Mange bidrar minst mulig, sier Johansen.

Avslutningsvis går han til angrep på FNs omfattende byråkrati.

– FN, slik organisasjonene er organisert i dag, er det et altfor omfattende byråkrati. FN har for mange mandater, skriver for mange rapporter og bruker ikke ressursene der de burde. For mye ressurser brukes til organisasjonene, disse midlene burde vært brukt på bakkenivå, avslutter Johnsen.

For store forventninger

Richard Horsey, ettermiddagens andre innleggsholder har nettopp sluttet i sin jobb i FN. Han starter friskt, og sier at forventningene til hva FN kan få til, og hva de faktisk er kapabel til, ikke er forenelig. FN er ekstremt avhengig av frivillighet og donasjoner, sier Horsey.

– Nye trusler dukker stadig opp, og prosessene går ekstremt sakte, mens forventningene øker, forklarer Horsey.

– En annen utfordring er at fredsbyggende operasjoener nå sendes til steder der det ikke er fred i utgangspunktet, mens før var gjerne FNs primæroppgave å opprettholde freden, forklarer Horsey.

Han reiser også et viktig paradoks.

– Hvordan håndterer man situasjoner der fredsbygging ikke er løsningen? FN er ikke alltid like flink til å sette seg inn i dyptgående og komplekse konflikter innad i nasjoner. FN må bli flinkere å kartlegge hvem er aktørene i konflikten, og hva den egentlig går ut på.

FN trenger en diktator

Tredje innleder er er forfatter og journlis Tomm Kristiansen, som i dag arbeider som kommunikasjonssjef for ACT International i Genève. Han engasjerer raskt med sine direktte formuleringer.

Han forteller om vanskjøttet nødhjelp og det han omtaler som FNs kritikkverdige håndtering av Dafur-krisen. Kvinner ble voldtatt i FN-leirer og FN-styrkene forsvarte ikke de forsvarsløse sivile offrene slik de burde, sier Kristiansen, og hyller hverdagsheltene og enkeltpersonene, som han kaller  ”de stille” arbeiderne i FN.

– En må huske på at også innad i FN finnes dem som arbeider kun for pengene, dem som snur det andre kinnet til, og dem som er korrupte.

– Vi vil gjerne se for oss Sikkerhetsrådet fullt av fredselskerer, og  FN-soldater som ildsjeler, men byråkratene er ikke smartere enn byråkratenen hjemme, og soldatene har blod på hendene, som andre soldater. De ansatte i FN er vanlige mennesker, sier Kristiansen, og får salen til å tenke.

– FNs verste fiender er often deres egne prominente medlemmer, fortsetter den frittalende  Kristiansen.

– Å forene FN krever en diktator. Det hjelper ikke at de høye herrer lager skjema en ikke klarer å fylle ut i eksempelvis Sudan. De enkleste oppdrag  kan ofte blir for vanskelige, forklarer Kristiansen.

Avslutningsvis stiller Kristiansen en rekke viktige spørsmål.

– Hvor går grensen mellom hjelp og bjørnetjenester? Spør han.

– Hvis FN bygger skolen, FN tar over styringen og kommanderer, WHO vaksinerer osv. Hvem er det som i praksis styrer landet da? FN har en tendens til å planlegge, betale og utfører, som et politi. Hvor demokratisk er det? Hvordan kan lokaldemokratiet da blomstre? Dessverre er det ofte slik at en god tanke kan kollidere med en annen.

– For utenforstående kan FN fremstå som et vestlig regime av vinnerne av andre verdenskrig. Dette ydmyker resten av verden, avslutter Kristiansen, før han vektlegger FNs verdi som en plattform for de små landene som vil bidra, som Norge.

Afrika må orden opp selv

Under spørsmålsrunden ble mange av de samme problemstillingene tatt opp, men med utgangspunkt i konkrete konflikter fra deltakernes respektive hjemland.

En ung studine fra Tokyo fortalte en historie om 900 euro hun ønsket å levere tilbake til FN, ettersom hun ikke trengte dem på likevel for å dekke sitt opphold på et FN-arrangement i Tyskland. Hun ble møtt med en vegg av byråkrati, ingen ville ta imot pengene. Johansen ristet på hodet og svarer at FN som han selv sa, har for mye byråkrati.

Et annet bemerkelsesverdig øyeblikk fra den omfattende spørsmålsrunden, var Kristiansens angrep på afrikasnke ledere, som i følge han selv har en dårlig kultur for å vllle hjelpe og støtte hverandre.

– Hvorfor støtter ikke afrikanske ledere folket i Zimbabwe? Dette er et stort problem for folket. Det er for stort fokus på at landet er tatt tilbake fra de hvite, og ikke at det er vanskjøttet slik det er i dag.

– Jeg håper ikke det skal norske solater tilbake til Dafur. De er for dyre, og de kjenner ikke til forholdene. En må ha afrikanske soladeter til å ordne opp. Afrika må løse sine egne problemer, sier Kristiansen til applaus i salen.

Etter en times tid med en mengde tunge og kompliserte spørsmål kom møtets friskeste pust, Kristiansen med en siste oppfordring.

– Gi oss vitner, bilder, intervjuer og historier. I dag er kringkasting for alle. Verden må få se lidelsene. Det kan bli et vendepukt. FN kan ikke gjøre det, det må komme fra dere, fra ”bunnen”, avsluttet Kristiansen.