Ingen snarvei for yrkesfagene

Den nye regjeringen vil stoppe et rødgrønt vedtak som gir yrkesfagstudenter opptak til ingeniørstudiet. En seier for Norge som kunnskapsnasjon, hevder Tekna Student.

Publisert Sist oppdatert

Stortinget behandlet i juni i år Stortingsmeldingen «På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Med rødgrønt flertall ble det vedtatt at studenter med fagbrev skal få søke opptak til enkelte studier innenfor høyere utdanning på lik linje med allmennstudenter.

Fakta

Dette er saken:

  • Stortinget bestemte i juni at studenter med fagbrev skal få kunne søke seg til ingeniørstudiet uten å avlegge forkurs.
  • Den nye ordningen gir søkere med yrkesfaglig bakgrunn rett til å konkurrere om opptak med utgangspunkt i oppnådde karakterpoeng.
  • De rødgrønne partiene stemte for endringen, mens den borgerlige opposisjonen stemte mot.
  • Den nye regjeringen varsler nå en reversering av vedtaket.

Blant studiene som ble åpnet for søkere med bakgrunn fra yrkesfag var ingeniørstudiet, noe som medførte høylytte protester fra dekaner, interessegrupper og den borgerlige opposisjonen.

Den nye ordningen, som skal sikre at studenter med fagbrev kan søke seg til ingeniørstudiet uten forkursutdanning, sier også at yrkesfagstudenter skal behandles på samme grunnlag som søkere med realfagskompetanse.

Knappe fire måneder etter at Stortingsmeldingen ble behandlet, tar Høyre og Frp gjennom sin regjeringsplattform nå til orde for å stoppe innføringen av vedtaket.

Kvalitet, ikke kvantitet

Kim Allgot, leder av Tekna Student, mener at en reversing vil være en seier for Norge som kunnskapsnasjon. Han hevder at ordningen som ble vedtatt i sommer i for stor grad fokuserer på å øke antallet ingeniørstudenter, og at den ikke tar nok hensyn til utdanningskvaliteten.

– Vi vet at studenter med fagbrev har god faglig bakgrunn, og at allmennstudentene har god realfaglig forståelse. Men dersom man åpner for at de førstnevnte skal komme direkte inn på studiet uten realfaglig påfyll kan det bli svært vanskelig å tilrettelegge utdanningen på en tilfredstillende måte, hevder han.

Enkelte universiteter og høyskoler tilbyr allerede tilrettelagte ingeniørstudier gjennom Y-vei, som er et studieprogram for yrkesfagstudenter hvor hovedvekten ligger på teori og ikke på praksis.

– Y-vei tar utgangspunkt i at studentene som begynner på studiet har ulike styrker. Det er mye bedre enn å legge opp undervisning basert på et gjennomsnitt av forkunnskaper, hevder han.

Daværende utdanningsminister Kristin Halvorsen påpekte også forTeknisk Ukeblad, etter at den nye ordningen var et faktum, at denne ikke skulle komme på bekostning av y-veien. Snarere tvert imot.

– Vi har gjennom flere år hatt svært gode erfaringer med y-veien, og det vil vi fortsette med. Men vi ønsker å sette det i system og gjøre enklere for alle elever å velge yrkesfag uten at de føler de går glipp av muligheter, sa hun.

Det overordnede målet, sa Halvorsen, er å heve statusen til yrkesfag og praktisk læring.

Rekrutteringssvikt og høyt frafall

I tillegg til å være et løft for yrkesfagstudentene, ønsket også de rødgrønne å styrke rekrutteringen til ingeniørutdanningen gjennom den nye ordningen. Det anslås nemlig at norsk industri per dags dato mangler omlag 16.000 ingeniører.

Tekna Student leder Allgot mener på sin side at å forenkle veien til studiet er feil vei å gå. Et bedre tiltak vil være å styrke rammebetingelsene til utdanningsinstitusjonene.

Han påpeker videre at ingeniørutdanningen per i dag krever høy grad av teoretisk kompetanse, og at det er viktig at søkere til studiet er klar over dette. I dag faller nesten halvparten av ingeniørstudentene av underveis i studieløpet.

– Da forslaget til den nye ordningen ble behandlet på Stortinget ble det blant annet påpekt at forkurset er for teoretisk innrettet. Men hvis studenter dropper ut av forkurset fordi realfagsundervisningen er for krevende, hva så med selve studiet? spør han.

Powered by Labrador CMS