Ingeniørbølgen

I går publiserte Kunnskapsdepartementet ferske tall for antall uteksaminerte ingeniører. 2011 var et rekordår for realfagene, med 6056 ferdigutdannede teknologi- og ingeniørstudenter på landsbasis.

– Antallet uteksaminerte ingeniører er det høyeste på ti år, slår statsråd for forskning og høyere utdanning Tora Aasland fast i en pressemelding.

Solid løft

I 2008 fullførte kun 5 005 studenter en master i teknologi (tidligere sivilingeniør), matematisk-naturvitenskapelige fag eller en treårig ingeniørgrad, det svakeste året på denne siden av 2000-tallet. På tre år har utdanningsinstitusjonene dermed hatt en økning på 21 prosent.

– Det er gledelig å registrere at regjeringens tiltak for å få flere til å studere realfag og teknologi gir positive resultater, sier Aasland.

Ingeniørmangelen har innhentet en aldrende yrkesmasse, og NAV anslår at norsk industri mangler 16 000 ingeniører per dags dato. NTNU gikk nylig ut og fortalte at de fra høsten vil ta opp 300 flere internasjonale ingeniørstudenter fra høsten 2012 i håp om at dette kan demme opp for noe av etterspørselen.

Les mer: NTNU vil ta opp flere ingeniører

– Problemet har ved mange studiesteder til nå vært mangel på studenter, og ikke mangel på studieplasser. Nå ser det endelig ut til at interessen for ingeniør- og andre realfag er i ferd med å ta seg opp igjen, sier Aasland.

Jentene drar lasset

En av årsakene til den gode utviklingen er jenters økte inntreden i realfagene. De siste årene har det vært et økt fokus på rekruttering av jenter til matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fag. Gjennom kjønnspoeng, reprofilering av hele realfagslinjer og mer spisset markedsføring ser det ut til å ha gitt resultater. Tendensen er klar ved Energi og Miljø ved NTNU, tidligere kalt Elkraft.

– Det kan generaliseres til at vi hadde ca 15-20 prosent jenter på elkraft de siste 10-12 årene studiet eksisterte. I 1996 var andelen nede i 13 prosent, sier Åshild Undlien Meistad ved Institutt for elkraftteknikk ved NTNU.

Etter overgangen til Energi og Miljø endret dette seg drastisk. For fire år siden var 92 prosent av Norges elkraftingeniører menn, og bransjen har etterlyst et sterkt behov for flere kvinner. Ved Energi og Miljøs første opptak var hele 45 prosent av studentene som fikk skoleplass jenter, og det er fortsatt en av landets mest likestilte ingeniørlinjer.

– Det siste tiåret har tallet i snitt ligget mellom 30 og 40 prosent, altså en dobling av jenteandelen, sier Meistad.

Tidligere tall fra SSB viser likevel at 28 prosent av de uteksaminerte kandidatene innenfor realfag er kvinner, til tross for at flere kvinner enn menn velger høyere utdanning. På landsbasis er nærmere 60 prosent av studentene som tar høyere utdanning kvinner.