- Kan ramme studenter og unge

I Norge er litt under ti prosent av arbeidsstokken midlertidig ansatt. Ifølge dagens lov må arbeidsgiver ha en grunn for å ansette midlertidig. Regjeringen vil fjerne begrensningene, slik at arbeidsgiver skal kunne gi midlertidige kontrakter i opptil et år, uten vilkår.

Økt frihet for studenter

Leder Maria Alseth for FpU i Sør-Trøndelag forteller at hun er veldig enig i de endringene regjeringen har lagt fram. Hun mener dette gir studenter mer makt over egen jobbhverdag.

– Man kan jobbe de søndagene man vil, og det er mulighet for å jobbe flere timer i uka, samtidig som at grensen for hvor mye man kan jobbe i året er den samme. Dette vil føre til at man for eksempel kan jobbe mye i ferier, mens man har fri i eksamenstiden, sier hun.

Leder Mats Monsen for AUF i Sør-Trøndelag, er ikke enig. Han mener næringslivet ikke er interessert i å øke arbeidsstokken, men heller vil erstatte faste ansatte med midlertidig ansatte for å få økt styringskraft.

– Man øker fleksibiliteten for arbeidsgiveren, heller enn for de ansatte, påpeker han.

Seniorforsker Simen Markussen ved Frischsenteret, mener at de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven ikke vil ha store konsekvenser for dagens studenter.

– Studenter med høy utdannelse kommer som regel i jobb, og vil trolig også få fast ansettelse. Disse tiltakene er heller rettet mot andre med svakere cv og utdanning, påpeker han.

Alseth mener at regjeringens endringer vil gagne unge personer uten arbeid. Hun forteller at vi har 70.000 unge uten arbeid i Norge. Alseth mener midlertidig ansettelse er et steg mot fast jobb, og forteller at 70 prosent av de midlertidige ansatte er i full jobb etter tre år.

– Det å ha hatt en midlertidig stilling fører ofte til fast jobb i samme bedrift. Dersom man ikke får det, er man likevel bedre rustet for arbeidsmarkedet fordi man har en sterkere cv, mener Alseth.

Vinnere og tapere

Markussen peker på statsråd Robert Erikssons begrunnelse om at disse endringene er ment å gjøre det lettere for arbeidsgiver å ansette personer med hull i cv-en. Han mener at noen vil vinne på disse endringene, mens andre vil tape.

– Med de nye reglene blir det mindre risikabelt for arbeidsgiveren å ansette personer det er knyttet usikkerhet til. Det kan være bra for mange av dem som helt utenfor arbeidsmarkedet. Samtidig kan det være negativt for mange som likevel ville fått jobb og nå ender opp med midlertidig i stedet for fast ansettelse, sier Markussen

Han påpeker at midlertidig ansatte vil kunne ha problemer med å få innvilget boliglån, da banker etterspør fast jobb og inntekt.

– Dette kan føre til at unge i midlertidige stillinger vil ha problemer med å komme inn på boligmarkedet og etablere seg, med mindre de kan skaffe seg sikkerhet på andre måter, sier Markussen.

– Fagforeningenes skyld

Alseth er uenig i at midlertidig ansettelser vil føre til at unge vil ha problemer med å etablere seg. Hun mener at det for mange ikke står mellom midlertidig eller fast ansettelse, men heller midlertidig eller ingen ansettelse.

– Problemene med boliglån vil man uansett ha dersom man ikke får jobb i det hele tatt, påpeker hun.

Alseth mener at all motstanden mot de foreslåtte endringene skyldes fagforeningenes sterke stilling i det norske samfunn. Hun tror folk blir redde av tanken på å ta makten fra det statlige, og dermed gi den til arbeidsgiver og ansatt.

– Jeg tror at endringene vil kunne gagne mange. LO er redde for å miste makten de har over arbeidsmarkedet i Norge, sier Alseth.