Karakterer - en birolle?

I 2015 lå grensen på 67 poeng for å komme inn på medisin ved NTNU gjennom ordinæropptaket, med et førstegangsvitnemål lå poenggrensen på 60. Altså burde man ha fulgt ekstra godt med i timene på videregående, og samtidig gjort hjemmeleksene for å få muligheten til å dissekere lik og behandle syke mennesker.

Men er det karakterjaget som fører til at elever blir de beste legene? Nei, mener leder Kristoffer Hansen i Elevorganisasjonen. Til Aftenposten hevder han at dagens opptakssystem fører til at man får de mest skoleflinke, istedenfor de mest motiverte. På den måten mister man potensielle dyktige studenter, påpeker Hansen.

Alternative opptaksformer

I et felles brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen skriver organisasjonen og ungdompartiet at:

«Systemet vil aldri finne på å utforske annen relevant, unik erfaring enn det som kan komme fram av et simpelt karakterkort, og det kan være spikeren i kisten for en skolelei fotballspiller som vil bli fysioterapeut.»

Samordna opptak har nå åpnet for søknader til høstens studentplasser. Nå vil altså Sosialistisk ungdom, Elevorganisasjonen og Norsk studentorganisasjon, som representerer nærmere 250.000 elever ved rundt 400 skoler, prøve ut et nytt system.

I brevet til kunnskapsministeren utdypes forslaget til det nye systemet:

«Det er i bunn og grunn enkelt. Det ville vært bedre om opptakssystemet til høyere utdanning gjorde noe mer enn å bare lese av snittkarakterer. Det ville simpelthen vært bedre å vurdere hele eleven med alle dens parametere.»

Dette skriver Kristoffer Hansen, sammen med SU-leder Nicholay Wilkinson og Theresa Lerøen, leder i Norsk studentorganisasjon.

Må komme fra universitetene

Ifølge Aftenposten sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at institusjonene gjerne må søke om alternative opptaksformer, men presiserer at han ikke kommer til å sette i gang egne forsøk.

– Den type forsøksordninger må komme fra høyskolene og universitetene selv, departementet vil ikke tvinge det på dem, sier han.