Karibisk korrupsjon

Internasjonal utdanning

Foto: FORTVILER: Mange i Den dominicanske republikk har mistet troen på framtiden.I år er det ti år siden et åpenlyst korrupt regime ble erstattet av et tilsynelatende framtidsrettet og demokratisk presidentstyre. Brudd med en så innarbeidet autoritær tradisjon som det Den dominikanske republikk kan skilte med, lar seg imidlertid ikke gjøre over natten.

– Når det har vært valg fordeler seiersherrene de viktige stillingene seg mellom, uten nødvendigvis å ta hensyn til hvem som har den beste kompetansen. Dette gjelder også i utdanningssektoren, sier førsteamanuensis Christian Krohn-Hansen ved Sosialantropologisk institutt ved Universitet i Oslo.

Han kan fortelle om et utdanningssystem som er farget av den ideologiske politikken til tidligere diktatorstyrer. Historie, samfunnsfag og litteraturfag preges fremdeles av fordreid ideologisert undervisning, hevder han.

– Undervisningen kommer veldig an på lærerne, og i hviken grad de er politiske produkter som kun forteller sin utgave av den nasjonale fortellingen, fortsetter han.

Stipendiat Leiv Marsteintredet ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen forteller om lærebøker i samfunnsvitenskap som framstiller en heller selektiv utgave av historien, hvor korrupsjonskandaler og menneskerettighetsbrudd forbigås i stillhet.

Regnemaskin framfor tenkning

Spesialrådgiver Petter Skauen i Kirkens nødhjelp støtter Marsteintredet i at utdanningssystemet trenger et løft. Han mener læringsmetodene mange steder bør fornyes, spesielt innenfor lavere utdanning.

– Barn lærer ting utenat, men det gis lite rom for rasjonell tenkning. Derfor bruker de regnemaskin for å legge sammen tre og tre, bekrefter Skauen.

Marsteintredet mener dette fenomenet har sammenheng med den pasifiserende politikken som føres i Den dominikanske republikk. Tradisjonen har vært en svært hierarkisk og klientelistisk relasjon mellom den politiske ledelsen og innbyggerne i landet.

– Det er ingen rekruttering til politikken fra lavere samfunnslag, og ikke rom til kritiske røster. Dessuten er skolesystemet i hovedsak katolsk, noe som heller ikke dyrker fram den selvstendige og kritiske tanken, sier Marsteintredet.

Skauen viser til den høye graden av analfabetisme og forteller at selv elever som er ferdige med fjerde klasse i mange tilfeller verken kan lese eller skrive. Han klandrer de minimale tilskuddene til utdanningssystemet for disse åpenbare svakhetene.

Etniske ulikheter og rasisme bidrar også til å gjøre veien mot en akademisk karriere vanskelig for mange, fordi de attraktive jobbene tradisjonelt har tilfalt den spanske, hvite overklassen.

–__Finnes det et politisk ønske om å heve utdanningsnivået?

– Selv om skolegang er gratis på papiret, fungerer det ikke alltid slik i praksis. Skoleuniformer og bøker er kostbare, og hindrer mange barn i å fullføre skolegangen sin. I Latin-Amerika har det vært et generelt problem at de ledende klassene har hatt interesse av å holde utdanningsnivået nede, fordi de trengte arbeidskraft til råvareindustrien, som for eksempel sukkerplantasjene, sier Skauen.

Marsteintredet tror ikke nødvendigvis det er manglende vilje som forhindrer en heving av utdanningsnivået. Han mener de politiske evnene er begrenset på grunn av den dårlige økonomien. Dessuten mener politikerne at det rekrutteres «nok» akademikere til den politiske eliten, fordi overklassebarn blir tilbudt høyere utdanning ved private universitet eller i utlandet.

Ikke lønnsomt med utdanning

Marsteintredet forteller at det er store forskjeller mellom private og offentlige skoler. I det offentlige er lønningene lave, og kvaliteten deretter.

– Store offentlige universitet har mange studenter, men lite ressurser. Det er svært vanskelig å brødfø seg selv som akademiker i Den dominikanske republikk, medgir han.

Han forklarer at universitetsutdannelse stort sett leder til underbetalt arbeid. Unntakene er provisjonsbaserte yrker og de tradisjonelle profesjonsyrkene. Incentivene er dermed ikke spesielt sterke for ungdom som vurderer en akademisk karriere.

Dessuten bidrar migrasjonsprosessene til at landet dreneres for akademiske krefter. Migrantene bidrar økonomisk ved å sende penger hjem, men tapper landet for både politiske og akademiske ressurser.

– Ambisjonsnivået blant ungdommer er preget av tiden med diktatur. Tradisjonen tilsier at det ikke er kompetansen, men relasjonen til politikerne, som har betydning for om man får jobb eller ikke. Dessuten er arbeidsledigheten svært høy, og en utdanning kostbar. Det finnes få ordninger for lån eller stipend som lar seg betjene av fattige dominikanere. Den økonomiske situasjonen vil alltid være en hemsko for å ta høyere utdannelse, forteller Skauen.

Dermed er det stort sett velstående dominikanere som kan investere i høyere utdanning, men selv disse har et svært realistisk forhold til framtiden. Skauen har snakket med studenter som håper på en jobb i næringslivet ved å ta en utdanning innenfor business og administrasjon. Men på spørsmål om hva deres drøm er, svarer halvparten at deres høyeste ønske er å forlate Den dominikanske republikk, og få seg jobb i USA.

– Mange har mistet troen på framtiden i et land som bruker så lite penger på utdanning og akademikere. Samtidig håper de at politikerne etter hvert vil investere i utdanning, sier Skauen.