Klager som aldri før
Over 700 000 kroner brukes årlig på behandling av klager på eksamenskarakter – og det ved kun ett av NTNUs 53 institutter.
– Jeg vil anta at det brukes et halvt årsverk, kun på å gå gjennom klager på instituttet, sier leder Sverre Smalø ved Institutt for matematiske fag (IMF).
I tillegg kommer utgifter til intern og ekstern sensor.
Det finnes ingen pålitelige tall for det totale antallet klager ved NTNU, men ifølge IMF, som fører god statistikk, er tendensen klar.
– Høsten 2009 hadde instituttet 289 klager på eksamenskarakterer, flere enn noensinne, forteller Smalø.
Og tendensen er økende. For fire år siden var det samme tallet 170, drøyt halvparten.
Instituttlederen anslår at instituttet bruker over 700 000 kroner på klagebehandling i året. I tillegg kommer behandling av begrunnelser, hvor antallet er like høyt.
– Dette er ikke godt anvendte midler, sier Smalø.
Han presiserer at det viktigste ikke er pengene, men all tiden som professorer og administrasjon blir bundet opp i klagebehandling.
– Det brukes mye tid og ressurser på klager, for det er en tung prosess som går over lang tid. Vi har akkurat nå, i april, blitt ferdig med siste klagesak fra høsten, forteller instituttlederen.
– For enkelt å klage
Smalø mener at mange klager er unødvendige og gjøres på tynt grunnlag.
– De fleste klager er ubegrunnede, og de aller fleste fører ikke til endring i karakter. Det brukes mye ressurser på dette som kunne vært brukt mye bedre, sier han.
Smalø lurer på om det kanskje er for lett å klage.
– Man kunne i det minste vært krevd litt innsats fra studentenes side. Nå er det bare å skrive navnet sitt på et skjema og levere, sier han.
Men Smalø påpeker at det er lite man kan gjøre innenfor den nåværende Universitets- og Høgskoleloven.
Juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik ved Studieavdelingen NTNU kan bekrefte dette:
– Verken fakultetene eller NTNU sentralt har rett til å kreve noe som helst mer av studenten som klager enn at hun fyller ut klageskjemaet innen fastsatt tid, hevder hun.
Ser mot Berkeley
Professor Vidar Gynnild ved Seksjon for universitetspedagogikk ved NTNU har forsket på klageordninger, og kan fortelle at det finnes alternative systemer for klaging som kan gi betydelig færre formelle klager. Et slikt system finnes ved University of California, Berkeley.
På denne måten får studenten en begrunnelse for karakteren, og formelle feil og misforståelser kan rettes opp uten videre saksgang.
– Man har alltid rett til å gå videre med saken, men i praksis ender ytterst få tilfeller opp som formelle klager, sier Gynnild.
Han tror dette systemet er mye mer effektivt og gir også en betydelig læringseffekt.
– Gjennom en slik samtale kan studenten lære mye om sin egen prestasjon og forstå mer hva som kreves. Slik det er nå, lærer ikke studentene nødvendigvis noe av å klage, sier forskeren.
Gynnild tror at tiden er inne for en full gjennomgang av hele klageordningen.
– Retten til å klage skal selvfølgelig være der, men man burde se etter ordninger som reduserer omfanget av åpenbart grunnløse klager som tar ressurser vekk fra undervisning, veiledning og forskning, sier professoren.
– Synliggjør læringsmål
Studenttingsleder Amund Aarvelta er enig i at det er alarmerende hvis antallet klager skyter i været, men legger vekt på at det er et viktig prinsipp at alle studenter skal ha rett til å klage.
– Det er snakk om studentenes rettssikkerhet, det skal ikke være en uoverkommelig prosess å klage, sier han.
Aarvelta tror at mange studenter nok har et urealistisk bilde av sine egne prestasjoner og hva som forventes for de forskjellige karakterene.
– Ofte tar man sjansen. Man føler man har skrevet en god oppgave, får en middels karakter og så klager man, sier han.
Han mener at mye kunne vært unngått hvis studentene hadde visst mer om hva som forventes.
Aarvelta mener læringsmål og karakterbeskrivelser burde synliggjøres mer, og at alle sensurveiledninger burde offentliggjøres. I tillegg tror han at en kort begrunnelse sammen med karakteren kunne senket antallet klager veldig, i tillegg til å gi en betydelig læringseffekt.
– I en drømmeverden ville alle automatisk fått begrunnelse av karakter. Hvis man får en C i dag har man ingen idé om hva i oppgaven som trekker opp eller ned, sier han.
– Har ikke oversikt
– Det er merkelig at NTNU ikke har oversikt over et så viktig felt, sier professor Vidar Gynnild ved Seksjon for universitetspedagogikk ved NTNU.
Da Under Dusken forsøkte å finne tall for antallet klager, var beskjeden at dette ikke fantes sentralt, og at de tallene man kunne drive opp fra fakultetene var ufullstendige og mangelfulle. Det var forskjellige systemer for registrering fra fakultet til fakultet, og usikkert i hvor stor grad klager ble registrert.
Gynnild, som har forsket på området, måtte i sitt forskningsarbeid benytte seg av data fra UiO fordi det ikke fantes god nok statistikk ved NTNU.
– Datagrunnlaget ble rett og slett for spinkelt for institusjonen som helhet, sier han.
Kvalitetssikrede tall fra Institutt for matematiske fag tyder på at det har vært en økning i antallet klager, men det finnes ingen statistikk på dette for hele NTNU.
– Det er naturligvis uheldig dersom antall klagesaker øker år for år. Et stort antall klager er ikke et godt tegn for noen organisasjon, sier Gynnild.
Gynnild mener at NTNU ville være tjent med bedre oversikt på feltet, ikke minst som grunnlag for å kunne utvikle bedre ordninger på dette feltet.
– Dersom det gis tydelige trender i en eller annen retning, er det interessant å finne forklaringer på dette, sier han.
