Kneblet av Castro

– Ikke si navnet hans høyt!

Student Paco Cartes viser et tegn som skal erstatte navnet til Cubas styrmann. Tegnet som illustererer Fidel Castro er et simulert skjegg i en kjapp håndbevegelse.

– Det har ikke alltid vært som nå. Folk er redde for å snakke på grunn av dagens situasjon. Ingen vil bli tatt for å komme med kritikk, forklarer studenten.

Situasjonen har vært spent helt siden president Castro først ble syk i fjor sommer. Hans bror Raùl Castro har siden da ledet landet under påvente av en friskmelding. Castro selv har ikke vist seg offentlig siden 26.juli.

Umulig kritikk

Paco Cartes studerer juss ved et cubansk universitet og forteller om et skolesystem blottet for alle kritiske tankesett.

– Det er utenkelig å stille spørsmål ved pensumlitteraturen. Man finner propaganda i regi av både lærebøker og professorere, forteller han.

Han får støtte fra cubaneren Ariel Gálvez, som er høgskolelektor ved Høgskolen i Bodø. Gálvez beskriver mulighetene for å komme med kritikk som utopiske, eller i beste fall mikroskopiske. Han forteller at det kun finnes én studentorganisasjon på universitetsnivå på Cuba, La Federación de Estudiantes Universitarios (Universitetsstudentenes forbund, journ. anm.). Denne er underlagt regjeringen.

– Arbeidet de gjør for studentene er godt, men den fungerer på ingen måte som et kritisk talerør. Det cubanske folk lever i en dobbeltmoralsk boble. De sier ikke det de tenker, sier professoren.

Ikke svarthvitt

Han mener likevel ikke utdanningsinstitusjonenes strenge profil er så svarthvit som mange framstiller den.

– Det er mye propaganda på skolen. Det er mange typer forbudt litteratur. Men det er lov til å tenke selv, mener han.

– Mange lærere skriver mellom linjene og oppfordrer elevene til å lese det. Den ordløse samtalen har blitt viktig på universitetene.

Gálvez kan fortelle at all utdanning på Cuba er gratis, bortsett fra en mindre utgift til medlemskontingent i studentorganisasjonen FEU. Studentene må imidlertid tjenestegjøre for staten i to år etter endt utdanning, og det for lite lønn. Kritikerne trekker fram dette som et eksempel på hvordan Castros regime fører verden bak lyset, og mener det er feil å kalle utdanningen gratis når man tvinges til å tjenestegjøre for staten.

Den kommunistiske drøm

– Castro har gjort alt for oss i beste mening og folket støtter fortsatt kommunismen. Det er Castros maktkåthet som får dem til å tvile på ham. Når folk tviler slår systemet sprekker, sier Paco Cartes. Han trekker frem helsesystemet som eksempel.

– Velferdsstaten på Cuba skrytes opp i skyene, og helsevesenet blir av mange regnet som verdens beste. Det kunne det også ha vært, forteller han.

– Det som skjer er imidlertid at køene er lange, legene sykmelder seg fordi de er overarbeidet og jobber svart i stedet. De som ikke har forbindelser overlever ikke.

– Er Castro en diktator?

– Castro frigjorde det cubanske folk fra Juan Batista, og derfor er han vår helt, forklarer Cartes.

– Metodene hans for å opprettholde sin eneveldige makt kan likevel diskuteres. Det som gjør situasjonen vanskelig er at det ikke finnes rom for kritikk, stadfester han.

Cartes forklarer at det er vanskelig å definere dagens situasjon:

– Hvordan du oppfatter en ting kommer alltid an på hvilken side av fjellet du står på.

– Fratatt friheten til å tenke selv

Noen mener fjellet bare kan sees fra en side. Høyre inviterte 6. februar to opposisjonister og eksilcubanere, John Suarez og Osvaldo Alfonso til et politisk møte om dagens Cuba på Scandic Hotel solsiden.

Suarez og Alfonso beskriver regimet som et diktatur, og mener det cubanske folk blir fratatt integritet ved ikke å kunne ta valg på egne vegne.

– Studentene blir fratatt friheten til å tenke selv, hevder de.

– De lever som i et fengsel.

De forteller at marxisme er et eget fag på skolen og mener pensumlitteraturen er gjennomsyret av propaganda.

– Folk har verken sosiale eller politiske rettigheter. På Cuba er for eksempel internettilgangen kontrollert av diktaturet og det er forbudt å ha internett hjemme.

Suarez og Alfonso forteller om et tilfelle hvor noen informatikkstudenter klarte å hacke seg inn på et usikret nettverk.

– Konsekvensen var utestengelse fra universitetet og fengsel for noen av dem.

– Allianse med mafien

På utsiden av Scandic Hotel er oppfatningen av Cuba en helt annen.

Norges kommunistiske ungdomsforbund demonstrerer mot det de mener er et pro-fascistisk møte i regi av Høyre. De mener møtet bidrar til illegal bakvaskelse av det cubanske folk. Vegard Thonstad refererer til Høyres møte med de to opposjonistene som en allianse med den cubansk-amerikanske mafiaen.

– Castro er en slave for det cubanske folk, og tjener deres sak, proklamerer han.

Han mener utdanningssystemet på Cuba ivaretar studentenes interesser, og etterlyser et kritisk fokus på utdanning andre steder i verden.

– De norske lærebøkene for eksempel innheolder inneholder masse propaganda fra borgerskapet utifra deres klasseinteresser og fra et borgerlig ståsted, hevder han.

– Ta Sovjet. Helt fra begynnelsen av lærer vi at alt i Sovjet var noe dårlig uten at det blir tatt opp til diskusjon. Og hvor er den negative kritikken av NATO i lærebøkene, spør Thonstad.

Et Cuba uten Castro

Mens norske studenter som Thonstad høylytt kan debattere kommunisme og Cuba, er situasjonen en annen på den karibiske øya. Der tør ikke studentene engang nevne Castros navn, og kan ikke diskutere ting som i aller høyeste grad angår dem selv. Kanskje er den ordløse samtalen like viktig når landet skal se framover. For en gang i framtiden vil de utvilsomt måtte gjøre det uten Castro.