– Kneblet og umyndiggjort
Student-Norge mener regjeringen har strippet studentene for makten i studentsamskipnadene.
Debatten har rast etter at kunnskapsminister Kristin Halvorsen nylig lanserte et lovforslag som vil føre til at studentene mister mye av makten i studentsamskipnadene. I lovforslaget kreves det to tredjedels flertall i samskipnadsstyrene for å fatte vedtak i viktige saker, i motsetning til dagens ordning med knapt flertall. Både studentpolitikere og opposisjonspartier som Høyre,Venstre og Fremskrittspartiet har gått ut mot forslaget.
– Dette er i praksis en knebling av studentdemokratiet og en umyndiggjøring av studentene, sier leder Ola Magnussen Rydje i Velferdstinget (VT) i Trondheim.
Han kaller forslaget et tegn på mistillit mot studentene fra regjeringen og kunnskapsministeren.
– De vil hindre at studentene kan ta valg om drift av eget velferdstilbud, sier Rydje.
Kollektiv avstraffelse
Kunnskapsminister Halvorsen mener imidlertid at lovforslaget kommer studentene i møte.
– Dette handler ikke om mistillit til studentene. I lovforslaget slår regjeringen fast at studentsamskipnadene fortsatt skal være studentstyrt. Studentene kan ha lederen om de ønsker og de vil fortsatt ha flertallet i styret, sier hun.
Velferdstingsleder Rydje mener forslaget er en form for kollektiv avstraffelse.
– Halvorsen drar frem samskipnaden i Narvik, hvor de gjorde en del dårlige beslutninger. Der måtte Kunnskapsdepartementet inn med millioner for å redde dem fra kreditorene. Nå straffes alle samskipnadene på grunn av dette. Man ville ikke straffet alle kommunene i Norge dersom én ble drevet dårlig. Alle studentsamskipnader jeg kjenner til drives eksemplarisk, sier Rydje.
Halvorsen avviser at det er snakk om noen straff.
– Nei, dette lovforsalget er fremmet for å sikre en robust og likeverdig studentvelferd i hele landet. Forslaget følger opp anbefalinger i en rapport fra 2009, som blant annet viser at den økonomiske styringen har vært for svak i enkelte samskipnader, sier ministeren.
– Syltynn argumentasjon
I slutten av april holdt Norsk Studentorganisasjon (NSO) landsmøte, hvor Halvorsen var til stede. NSO har også uttalt seg svært kritisk til lovforslaget, og ministeren måtte svare på kritikk fra studentpolitikerne.
– Fra talerstolen på landsmøtet sa Halvorsen selv at et krav om to tredjedels flertall ikke hadde noen effekt på avgjørelsene som ble tatt i styrene. Det er et urimelig argument at et slikt flertall sikrer god økonomisk styring, og det er enda mer urimelig å påstå det uten å ha noen konkrete tilfeller å vise til, sier Rydje.
I juni skal lovforslaget opp til behandling i Stortinget. Da skal det avgjøres hvorvidt det innføres eller ikke. Rydje krysser fingrene for at det ikke går gjennom.
– Jeg håper de ser at argumentasjonen bak forslaget er syltynn og at det ikke finnes dokumentasjon på at dette vil føre til tryggere styring av samskipnadene. Jeg håper at de hører på studentene, sier han.
Sand i styrehjulene
Konsernstyreleder Amund Aarvelta i SiT tror ikke forslaget vil få store praktiske konsekvenser for deres drift, men han ser likevel potensielle problemer.
– I SiTs styre fattes de aller fleste avgjørelser enstemmige, og det er sjelden aktiv votering på saker. På den andre siden er det vanskelig å vite om dynamikken i styret vil endre seg dersom den nye loven blir vedtatt, og det blir mulig for et mindretall å blokkere vedtak, sier han.
Administrasjonen i SiT støtter studentene i kampen om styremakten. Konsernsjef Knut Solberg sier ledergruppen er sterkt kritisk til forslaget.
– Det kan bli vanskeligere å fatte beslutninger når det kreves to tredjedels flertall i styret. Ellers vil det nok ikke påvirke driften noe særlig. Vi er opptatt av studentinnflytelsen i samskipnaden, ettersom det er studentene selv som best vet hva som er viktigst på campus, sier Solberg.
I eksamensperioden publiserer vi saker fra den siste papirutgaven av Under Dusken. Høstsemesterets første utgave kommer 14. august, og nettredaksjonen er tilbake på jobb samme uke.
