Kosovo ruster opp
Kosovo har fått sin uavhengighet. Nå skal utdanningssystemet forbedres og folket skal ut i arbeid.
Søndag 17. februar 2008 erklærte Kosovos statsminister, Hashin Thaci, landet for uavhengig. Den vestlige støtten til Kosovo er en av hovedgrunnene til at Thaci nå tør å løsrive Kosovo formelt fra Serbia.
– Vi står overfor enorme utfordringer når det gjelder utdanning og arbeid. Uavhengighetserklæringen åpner for store muligheter på disse områdene, sier han.
Han kan fortelle om mange ambisiøse planer for den nye statens framtid. Blant annet skal skoler og universiteter gradvis rustes opp. Videre skal dagens arbeidsledighet på 60 prosent reduseres til ti prosent. Zogaj har tro på at økt sysselsetting vil gi positive ringvirkninger på alle plan i samfunnet, og da spesielt hos studentene som vil bli mer motiverte til faget sitt og arbeidslivet senere. Det vil bli lettere å få seg jobb etter endt utdanning. Livet i Kosovo vil bli lettere for alle, og landet vil få et økonomisk løft.
– Nå er alt i våre hender sier han, men så legger han til at Kosovo selvfølgelig er avhengig av Europa og USAs støtte.
Krigstrette kosovoalbanere
– Uavhengighetserklæringen er viktig fordi det er et endelig bevis på at vi eksisterer som egen stat, sier kosovoalbaner og tidligere økonomistudent,Aferdita Pustina.
Hun forteller at folk nå er fornøyde. Endelig har de fått det de har ventet på i flere år, og nå håper alle på en bedre framtid. Pustina mener kosovoalbanere har opplevd nok vold og krig. De vil gjøre alt for å sikre freden. Samtidig er hun skeptisk overfor serbere, og mener de forlengst burde ha innsett at løsrivelsen ville komme, og at de nå bør godta den.
– De er slaviske, vi er albanere. Vi snakker ikke samme språk, og vi deler heller ikke samme kultur. Vi har ingenting til felles som gjør at vi burde holde sammen. Og når serbere i tillegg nekter å samarbeide, blir en annen løsning enn selvstendighet for Kosovo umulig, fastslår Pustina.
– Flere grunner til å være pessimist
– Serbiske skolebøker manipulerer elever i Serbia til å tro at landet deres har råderett over Kosovo, sier professor og Sabrina Ramet ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap på NTNU.
Hun er ekspert på Balkan-området og påpeker at allerede i 1912 da den serbiske hæren gikk inn i Kosovo, var majoriteten i landet albanere, hvilket er lite vektlagt i lærebøkene til serbiske barn. Hun mener at dette gir dem et ufullstendig bilde av situasjonen. Serbere læres opp til å tro at de har råderett over Kosovo.
– Det er blant annet som følge av dette at det er flere grunner til å være pessimist enn optimist i denne konflikten, sier Ramet.
Balkananalytiker Rita Augestad Knudsen er for tiden i Kosovo og følger situasjonen på nært hold.
Slik hun ser det, er det magre utsikter for at Serbia og Kosovo kommer til å fungere som «normale» naboland, men hun tror likevel at faren for en ny krig er liten.
I områder hvor serbere er i flertall, som i Nord-Kosovo, har de allerede sagt klart fra at de ikke godtar uavhengighetserklæringen, og at de ikke vil ha noe med det nye landet å gjøre. En rekke protester og demonstrasjoner har forlengst funnet sted.
Den serbiske statsministeren Voijslav Kostunica erklærte i god tid før 17. februar at han aldri ville godkjenne Kosovo som selvstendig stat, og at dette er en av hans hjertesaker i jobben.
– Ikke nødvendigvis løsningen
Kosovo har siden krigen i 1998-99 vært under midlertidig internasjonalt styre, som opprinnelig var ment å vare i tre år. Den ferske uavhengighetserklæringen kom på bakgrunn av vestlig støtte til Kosovo.
– Jeg tror det internasjonale samfunn syntes det var på tide å erkjenne at forhandlinger mellom Kosovo og Serbia var fullstendig nytteløse. Det ble etter hvert veldig tydelig at Serbia aldri kom til å bidra konstruktivt til en statusløsning akseptabel for befolkningen i Kosovo, sier balkananalytiker Knudsen.
Professor Indra de Soysa ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap vektlegger at et selvstendig land ikke nødvendigvis er løsningen på en konflikt:
– Det siste århundret har vi sett en enorm økning i antall stater på verdensbasis. Alle vil ha sin egen selvstendige stat. Man kan på en måte si at stater opprettes i allerede eksisterende stater, sier de Soysa.
Han trekker fram situasjonen i Øst-Timor for å vise at selvstendighet i seg selv ikke er løsningen på en konflikt. Øst-Timor fikk sin selvstendighet, men grunnet manglende politiske institusjoner ble presidenten skutt og opptøyer brøt ut.
Han er likevel positiv til Kosovos framtid.
– Hvis Kosovo klarer å bygge opp bærekraftige institusjoner, og samtidig håndterer forholdet til naboene, og da spesielt Serbia, tror jeg dette vil gå bra, sier de Soysa.
Zogaj i Pristina tror at hvis man tar tida til hjelp, vil serbere godta Kosovo som selvstendig stat.
– I Kosovo er vi tross alt 92 prosent albanere, mot fem prosent serbere. Med tiden vil disse fem prosentene godta uavhengighetserklæringen. Dette vil igjen føre til positive ringvirkninger i selve Serbia, hvor de til slutt vil godta Kosovo som en selvstendig stat, håper han.
