
Kredittkort redder studentene
Studenter setter seg i gjeld på grunn av for lav studiestøtte.
Èn tredjedel av studenter tar opp forbrukslån eller bruker kredittkort for å dekke basisbehov. Det melder Universitas.
– Det er mange i min vennekrets som benytter seg av kredittkort, og det er helt sosialt akseptert. Jeg forstår at såpass mange studenter bruker det, sier Brede Waag til Universitas.
Waag er lektorstudent og bruker kredittkort for å dekke utgiftene sine når han går tom på brukskontoen. Han mener det er ekstra problematisk for studenter når studeielånet ikke kommer 15.juni og de ikke har hatt mulighet til å jobbe den foregående måneden.
Mindre støtte enn tidligere
I 1985-86 fikk studenter på over 20 år 2400 kr i grunnstipend, 1190 kr i borteboerstipend og 300 kr i materialstøtte, til sammen 3890 kr i måndenen. I dag tilsvarer dette i overkant av 9000 kroner i følge SSB. I tillegg til dette fikk de i 1985-86 46 % av studiestøtten omgjort til stipend, mot 40 % i 2016. Dette kan være noe av årsaken til at studenter er nødt til å ta opp lån og kredittkort for å dekke grunnleggende behov.
Forbrukerøkonom Elin Reitan i Nordea mener studiestøtten ikke holder tritt med prisøkningen og at dette skaper problemer for studenter. Det kan medføre konsekvenser for studenter som setter seg tidlig i gjeld.
– Får man betalingsanmerkninger vil det kunne gå ut over muligheten for å skaffe seg boliglån eller til og med å skaffe seg leiebolig. Det kan derfor få alvorlige konsekvenser dersom studentene ikke får betalt tilbake gjelden sin, sier hun til Universitas.
Går i minus
Mange studenter tar på seg deltidsjobber ved siden av studiene for å spe på studiestøtten. Leder Therese Eia Lerøen i Norsk studentorganisasjon (NSO) sier det ikke er noe negativt i at studenter har deltidsjobb, men at det ikke skal måtte medføre at det går utover studiene.
– I studentbudsjettet vi i NSO har utarbeidet kommer det frem at studentene går nesten 4000 kroner i minus hver måned dersom de skal leve på kun studielån for å dekke nødvendige levekostnader. Selv om tallet som kom frem i undersøkelsen her er høyt, er det dessverre ingen overraskelse, sier Lerøen til UA. Hun mener regjeringen kan løse problemet ved å heve studiestøtten.