Krigen på verdens tak

Rastriya Gaan («May Glory Crown You, Courageous Sovereign»)

Foto: FRONT MOT FRONT: I Nepal tilspisses kampen mellom maoistene og regimet i stadig sterkere grad. Studenter bortføres, tortureres og drepes (Foto: Scanpix).

***

Nepal assosieres gjerne med østlig religion, te, fåmælte sherpaer og et uvanlig formet flagg, mistenkelig likt et kantete pacman-symbol. Kanskje ikke akkurat de mest voldelige ingrediensene?

Kanskje ikke. Men Nepal er et gammelt land, og vold og krig har i stor grad vært motoren som har drevet landets historie framover, helt fra mytisk til moderne tid. Ta for eksempel «Kot-massakren» i 1846, utført av Jang Bahadur Rana. Denne satte en effektiv stopper for Shahdynastiet, og en like effektiv stopper for livet til hundrevis av landets stammeledere og prinser. Et århundre med ekstrem luksus for makthaverne, og middelaldertilstander for befolkningen fulgte.

Et titalls lignende hendelser kunne nevnes.

Et mantra om fred

Katmandhu–dalen har alltid vært Nepals hovedpulsåre. I førhistorisk tid var dalen dekket av en stor innsjø. Ifølge mytene, ble denne tømt av patriarken Manjushr, som med sverdet sitt hugget en åpning for vannet i fjellsiden. Slik kunne han nå de hellige lotusblomstrene som levde på vannflaten der. Idet de siste vanndråpene hadde forsvunnet, forandret lotusene seg til en helligdom.

De siste ni årene har kampen mellom gerilja og statsmakten herjet Buddhas fødeland. Landsbygda kontrolleres av maoistene, hvis endelige mål er å innføre et kommunistisk statssystem. I Katmandu og de sentrale strøkene er det kong Gyanendra som troner, som på samme måte som Manjushr har tatt sverdet i sin hånd.

5. februar i år oppløste han det pur unge demokratiet for en treårsperiode. Han utropte seg selv som eneveldig hersker, oppløste parlamentet og innførte pressesensur og unntakstilstand over hele landet. Alle flyplasser ble stengt, kommunikasjonsmidlene lammet, og militæret tok gatene i sin kontroll.

Alt dette i følge ham selv for å skape fred og stabilitet i landet. Men disse helligheter har langt i fra vist seg.

Tosidighetens land

Geografiprofessor Tor Halfdan Aase ved Universitetet i Bergen har tilbragt mye tid i Nepal. Han har de siste åtte årene arbeidet og forsket i Nepal, først og fremst gjennom et tverr-nasjonalt samarbeidsprosjekt (NUFU) i regi av Norad. I disse dager er han i ferd med å pakke sekken for nok en reise tilbake.

– Det merkelige er at Nepal er kjent for å være et fredelig land. Men det skjer ting der man ikke skulle tro var mulig i det 21. århundre. Volden antar stundom helt groteske former, sier han, og forteller at det for eksempel er utbredt å maltraktere fiendenens lik etter trefninger.

Kongens kupp kom ikke ut av det blå, mener geologiprofessoren.

– Noe måtte skje. Det hadde oppstått en vanvittig kultur for korrupsjon og nepotisme. Hele systemet var basert på det å suge penger ut av statskassen. Dette var en av tingene kong Gyanendra lovte å rydde opp i, sier Aase, men understreker at kongen har mislyktes helt. Volden fortsetter med uforminsket styrke.

Som utlendinger kan Aase og hans studenter reise fritt gjennom landet, mot å betale avgift i grensepostene mellom de to stridende partene. Her har han sett innvirkningene på områdene utenfor Katmandu. Både jordbruk og utdanning legges brakk, forteller han bekymret.

– Men det mest tragiske er maoistenes tvangsrekruttering av gutter og jenter helt ned til trettenårsalderen. Nekter de å bli med i hæren vil familien rammes. Samtykker de, vil det samme skje – men da med staten som voldsutøver, sier han.

Konfliktlinjene splitter også universitetene, utdyper han.

– Studentenes hverdag er gjennomsyret av konflikten. I fjor var universitetsinstitusjonene stengt halve tiden på grunn av konflikten.

Studenter forsvinner

«28. desember 2000: Seksten studenter har «forsvunnet» i etterkant av arrestasjon. De skal ha blitt torturert på politistasjonen, for så å ha blitt hemmelig transportert ...»

«17. juni 2002: Fem studenter arrestert. Tilholdssted ukjent.»

«13. desember 2003: Studentleder arrestert av militært mannskap i sivile klær. Skal ha blitt grovt torturert og fryktes drept.»

Amnesty har rapportert uttallige drap og bortføringer av studenter i Nepal. Først og fremst rammer dette medlemmer av «All Nepal National Free Students Union» (ANNFSU), som styresmaktene mener har bånd til maoistene. Her er nok et eksempel:

Mahendranager, 29. april 2005. På en underavdeling av Tribhuvan Universitet holder studenter et møte for å diskutere opprettelsen av en studentunion. Møtet er godkjent av skoleledelsen.

Etter kort tid kommer en buss og en jeep rullende inn på skoleplassen. Rundt femti bevæpnede militære hopper ut, og begynner straks å skyte løs på de ubevæpnede studentene. Tre kjente studentlederne blir tatt til fange og presset med ansiktet ned i bakken. Alle var på myndighetenes liste over meningsmotstandere. En av dem hadde allerede tilbragt en og en halv måned i fengsel for sine protester mot unntakstilstanden.

Foran mange vitner – noe som de selv mener reddet dem – skal soldatene ha stått over dem og hatt en lengre diskusjon om hvorvidt de skal skyte dem i hodene eller føttene. De valgte det siste.

Det tok kun noen dager før reaksjonen kom. Millioner av studenter gikk ut i streik over hele landet. I Katmandu demonstrerte studentene åpent mot Kong Gyanendra. Under faner som krevde demokrati, borgerrettigheter og frigjøring av politiske fanger.

Politiet og regimet reagerte med arrestasjoner og nye forbud. Nepals historie spinner videre som et tibetansk bønnehjul.

Kjærleik og død

– Mange studenter jeg kjenner tør ikke sove hjemme lenger etter gjentatt fengsling og tortur, sier Harald Olav Skar, seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Skar forsker blant annet på menneskerettigheter og demokratisk utvikling og har tilbragt store deler av de siste tyve årene i Nepal. Ifølge ham selv befant han seg i nabobygningen under drapene på den forrige kongefamilien, som foranlediget den nåværende kongens maktovertagelse.

Skar betviler sterkt den myndighetsgodkjente versjonen om at det var en kronprins forsmådde kjærlighet som forårsaket disse drapene. Men den diskusjonen har uansett tapt sin relevans, framholder han.

– Å spekulere rundt den hendelsen er ingen vits. Det som teller er at Kong Gyenendra har utvidet krigen ved å gi militæret frie tøyler i eget land, og at det nå er to kjempende hærer som er Nepals største arbeidsgiverne, sier han med ettertrykk.

I likhet med resten av sivilbefolkningen, blir unge studenter tvunget til å velge mellom to hærer, forklarer NUPI-forskeren.

– Flere og flere unge drar inn mot Kathmandu. På landsbygda må man velge side. Ingen ønsker dette. Alt de ønsker er fred og mer sosial utjevning. Men en væpnet konflikt – nei.