Kritisk til jentepoeng ved NTNU

Ungdomspolitiker og maskinstudent Vegard Elde Vefring er en av dem som er imot bruken av kjønnspoeng.

– Praksisen er upopulær, og ikke minst urettferdig. Det betyr at du som gutt kan få avslag på søknaden til fordel for noen som i utgangspunktet har færre poeng enn deg, sier Vefring.

Like gode

Han opplever at jenter er raskt ute med å fortelle at de kom inn på studiene uten hjelp av jentepoengene, og at jenter føler de må poengtere at de kom inn på studiet på grunn av gode karakterer og ikke «likestillingspoeng». Prorektor for utdanning Berit Johanne Kjeldstad ved NTNU har også oppfattet at ordningen med jentepoeng ikke skaper gnisninger.

– Jeg skjønner at det kan føles urettferdig for noen, men jentene som kommer inn ved hjelp av kjønnspoeng er ikke noe dårligere enn guttene. Dette er noe som gjøres for å fremme likestillingen, sier hun.

Jentegærne bedrifter

Praksisen i dag er at jenter som søker seg til teknologistudier, med unntak av Industriell design og Industriell kjemi og bioteknologi, får to ekstra konkurransepoeng. Kjeldstad, som tok sin fysikkutdanning på slutten av 70-tallet, er glad for at andelen jenter på disse studiene øker hvert år.

– Næringslivet uttrykker stadig at de ønsker flere jenter. Jenteandelen stiger ikke om vi ikke utdanner flere, sier hun.

Vefring mener på sin side at det er flere av studiene som burde kvitte seg med jentepoengene. Han trekker fram blant annet Energi og Miljø samt Indøk, hvor henholdsvis 44 og 45 prosent av dem som kom inn i fjor var jenter.

– NHH har greid å rekruttere flere jenter uten å måtte ta i bruk kjønnspoeng. Det er greit å oppmuntre jenter til å søke, men NTNU burde heller satse enda mer på jentedager og rekruttering av jenter, sier han.

Ingen guttepoeng i sikte

Kjønnspoeng til gutter gis i dag ved kun to studieretninger i Norge, veterinærstudiet og dyrepleierstudiet. Kjeldstad forsikrer om at NTNU følger nøye med på andelen av gutter og jenter ved alle studiene. I dag er det Pedagogikk på Dragvoll som har lavest andel mannlige studenter, men den er foreløpig ikke lav nok til at NTNU vil gi kjønnspoeng ved opptaket dit.

– Personlig er jeg ikke for guttepoeng heller, men da ville i hvert fall NTNU vært konsekvente, sier Vefring.

Han mener at kjønnspoeng gir konflikt mellom to ulike definisjoner av likestilling, og nettopp derfor må universitetet ta i bruk andre metoder.

Les også vår sak om Jenteprosjektet Ada som har som mål å øke rekrutteringen av kvinner til teknologifag.