Kritisk til ny prøveordning
300 talentfulle forskere skal bli ansatt ved Norges universiteter og høyskoler. Forskerforbundet mener likestillingen vil lide.
Regjeringen har innført en ny prøveordning med innstegsstillinger, populært kalt tenure track i utlandet. Forskerne skal ha en garantert stilling ved utdanningsinstitusjonen i seks til syv år. Hvis de utfyller visse kriterier, vil de få en fast stilling når alle stegene er tatt.
Målet er at norske utdanningsinstitusjoner vil kunne tiltrekke seg ambisiøse unge forskere fra hele verden. Samtidig mener regjeringen en positiv bivirkning vil være at det blir færre midlertidige ansatte.
Kvinner vil tape
Leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet sier at de ser positivt på det å få flere unge forskere inn i universitets- og høyskolesektoren. Likevel frykter de at de nye innstegsstillingene vil føre til enda flere midlertidige ansettelser.
– Ikke minst rimer denne ordningen dårlig med målet om å få flere kvinner inn i akademias toppstillinger, sier han.
På spørsmål om hvorfor kvinner vil tape på dette svarer Aaslestad at forskere ofte får innstegsstillinger mens de er i etableringsfasen.
– Erfaring fra USA, Nederland og Finland viser at kvinner derfor kommer uheldig ut sammenlignet med menn, forklarer Aaslestad.
Han viser til Komitéen for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif) som ved flere anledninger har advart regjeringen mot å innføre innstegsstillinger, fordi ordningen er mer til skade for likestillingen enn til gunst.
– Utfordringen nå er å skaffe flere faste stillinger og større forutsigbarhet, ikke minst for å få en bedre kjønnsbalanse i toppstillingene i akademia, sier Aaslestad.
Flere kvinner enn menn tar doktorgrad, men fortsatt er det langt flere menn enn kvinner i de akademiske toppstillingene.
– Innstegsstillinger er derfor ikke veien å gå for å motivere flere av våre dyktige kvinner til å velge en slik karriere, mener Aaslestad
– Mer midlertidighet, ikke mindre
I desember 2010 anbefalte Forskerforbundet til Kunnskapsdepartementet å undersøke muligheten for innstegsansettelser. Det er formen og ikke prinsippet de er uenige i.
– Vi ønsker oss en innstegsstilling som en mer forpliktende postdoktorordning, og ikke det som nå ser ut som en førsteamanuensis på sju års prøvetid, sier Aaslestad.
Han mener regjeringen ikke har satt ordningen i sammenheng med den øvrige stillingsstrukturen og dermed blir resultatet mer midlertidighet, ikke mindre.
– Departementet sier dette skal være et middel til å tiltrekke seg de aller beste talentene internasjonalt. Men disse er så gode at da hadde det vært bedre å tilby dem fast jobb, avslutter Aaselstad.
Vil øke konkurranseevnen til NTNU
Seniorrådgiver Ruth Hagen Rødde ved NTNU sier at innstegsordningen har som formål å rekruttere forskere på høyt internasjonalt nivå, men at den ikke vil fungere som et virkemiddel for å redusere midlertidighet.
– Ordningen vil ikke løse problemet med forskere som har sittet i midlertidige stillinger ved universiteter veldig lenge, påpeker hun.
Rødde mener at innstegsordningen er skapt for å tilby unge forskertalenter økt forutsigbarhet, tettere oppfølging, og gi dem større muligheter til å utvikle karrieren sin. Den nye ordningen vil gi dem en ansettelse på seks til sju år, og deretter fast ansettelse dersom de oppfyller kravene i arbeidsavtalen.
– Dagens ordning er enten å tilby fast ansettelse med en gang eller ansette på midlertidige vilkår i inntil fire år. Etter disse fire årene vil de som regel måtte finne seg noe annet å gjøre, sier Rødde.
Hun håper at den nye ordningen vil øke NTNU sin konkurransedyktighet internasjonalt. Hun peker spesielt på den tøffe økonomiske situasjonen i Sør-Europa hvor universiteter har blitt tvunget til å si opp vitenskapelig ansatte.
– Skrittet å flytte til et nytt land og etablere seg på nytt blir mindre når man får en stillingsgaranti på seks til syv år, med en fast stilling i andre enden, sier Rødde.
En økonomisk byrde
Den nye innstegsordningen kommer uten ekstra økonomiske midler. Rødde sier at dette ikke vil påvirke faste ansettelser i særlig grad.
-Vi vil lyse ut like mange stillinger uansett. Forskjellen blir at NTNU nå kan velge mellom fast ansettelse med en gang, eller benytte innstegsordningen som er en lengre vei til målet, sier hun.
Rødde forteller at innstegsordningen blir en ekstra byrde økonomisk.
– Departementet har bestemt at de som ansettes på innstegsvilkår skal ha ekstra tilrettelegging, oppfølging, og tilgjengelige forskningsressurser som for eksempel infrastruktur, sier hun.
