Kutt i psykisk helsevern

Tidligere denne uken skrev Dusken.no at omlag 500 personer tar livet sitt årlig. Dette er fire ganger flere enn årlige trafikkdødsfall. Likevel velger St. Olavs hospital å kutte støtten til psykisk helsevern med seks millioner kroner i budsjettet for 2016. Et kutt som er stikk i strid med regjeringens såkalte gylne regel om satsing på rus og psykisk helsevern.

– Under hver valgkamp loves det fra både høyre og venstre at dette feltet skal styrkes, men like etterpå kommer kuttene. Da er det noe galt, sier leder Aril Knutsen for Foreningen for human narkotikapolitkk til NRK.

Han var én av omlag 150 mennesker som samlet seg på torget i Trondheim Lørdag 16.01, for å protestere dette kuttet.

Uklare signaler fra regjeringen

Administrerende direktør Nils Kvernmo ved St. Olavs Hospital i Trondheim er ikke overrasket over at flere reagerer på dette kuttet.

– Vi forstår selfølgelig at det oppstår en uro når det politiske signalet og avgjørelsene som blir tatt ikke ser ut til å samsvare, sier han.

Ifølge regjeringens gylne regel skal det være en høyere vekst i rus og psykiatrisk helsevern enn i somatikken i norske sykehus. Altså den delen av medisinen som omhandler behandlingen av fysiske sykdommer.

Han stiller seg undrende til kombinasjonen av dette kravet og et kutt på 250 millioner i budsjettet til St. Olavs hospital for 2016 sammenlignet med 2015. Han understreker også at flere andre sykehus i Norge opplever samme budsjettkutt, og at dette er en trend som har foregått de ti siste årene.

– Spørsmålet er hvordan vi skal tolke regjeringens krav om høyere vekst i psykiatrien enn i somatikken. Det er tross alt vanskelig få til vekst med et budsjettkutt på 250 millioner. Vi oversetter derfor utsagnet til at det skal være et mindre omstillingskrav på disse områdene, sier han.

– Måtte få det til å gå opp

Kuttet på 6 millioner til psykisk helsevern tilsvarer omlag 0,5 prosent av budsjettet deres. Budsjettet for somatisk behandling er til sammenligning kuttet med cirka 1,0 prosent. Klinikken for rus- og avhengighetsmedisin er skjermet helt fra budsjett-kuttet.

På spørsmål om hvorfor ikke også psykisk helsevern ble skjermet for kutt sier Kvernmo at det var mye diskusjon om hvordan omstillingen skulle gjøres.

– Vi måtte rett og slett få det til å gå opp totalt, oppsummerer han.

Til tross for kuttet sier Kvernmo at de tar høyde for at aktiviteten øker mer i psykisk helsevern og rus enn i den somatiske delen av virksomheten fremover. Han mener omstillingene som er vedtatt skal være gjennomførbare.