Laks på ville veier

Tekst: Danielle Aker-Bjørke, Ane Juul

Den norske villaksbestanden kan bli redusert som følge av lakselus fra oppdrettsanlegg. Professor Jon Olaf Olaussen ved Handelshøyskolen i Trondheim mener oppdrettsnæringen bør reduseres i størrelse på kort sikt, og at lukkede og landbaserte anlegg heller bør benyttes.

— På lang sikt vil oppdrettsnæringen tjene på kortsiktige kutt, mener Olaussen.

Kan redusere villaksbestanden

Olaussen mener den østatlantiske villaksen trues av oppdrettsnæringen på flere måter. Åpne anlegg fører til at den ville fisken blir angrepet av lus når den svømmer fra elvene og ut i havet.

— Ung villaks, eller smolt, tåler ikke luseangrepene like godt som voksen laks. De får sår som øker dødeligheten, forteller han.

Også rømmingsproblemet kan true bestanden av villaks på lang sikt.

— Rømt oppdrettslaks parer seg med villaks. Avkommet oppfører seg mer aggressivt, vokser raskere, og utkonkurrerer dermed ren villaks, forklarer Olaussen.

Må omstilles eller risikere kollaps

At bestanden synker kan være alvorlig av flere samfunnsøkonomiske årsaker. Olaussen trekker særlig fram villaksens egenverdi, og mener Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på den. I tillegg har laksen bruksverdi og rekreasjonsverdi.

— Å kunne fiske villaks og se den svømme i elvene er rekreasjon for mange. Nå er flere elver stengt for fiske på grunn av svært lave bestander, forteller Olaussen.

Minst like viktig er Norges omdømme internasjonalt og dette omdømmets konsekvenser for norsk eksport av laks til andre land. Dette gjelder særlig til USA.

— Flere enn vi aner er opptatt av villaksen. Om den ville østatlantiske bestanden i Norge minker som følge av lakselus og rømming fra anlegg, vil den norske oppdrettsnæringen få et dårlig rykte i for eksempel USA. Får vi det internasjonale markedet mot oss vil det ha stor og negativ innvirkning på norsk eksport av laks, sier Olaussen.

Han mener derfor at lakseoppdretterne må omstille seg nå, heller enn å risikere at hele næringen kollapser om noen år.

Skeptiske til kutt

Kommunikasjonsleder Anne Vik Mariussen i avlsselskapet AquaGen er enig med Olaussen i at lakselus er en utfordring for omdømmet til norsk oppdrettsnæring. Selskapet leverer startmateriale av blant annet atlantisk laks til oppdrettsnæringen. Hun mener en reduksjon i den norske næringen ikke nødvendigvis vil bedre problemet med lus på villaks.

– Det har i den senere tid vært en debatt om forskningen påviser en direkte sammenheng mellom antall lus på oppdrettslaksen og villaksen, sier Mariussen.

Også andre er skeptiske til at den norske oppdrettsnæringen bør reduseres. Én av disse er koordinator Alexandra Neyts ved NTNU Havromsvitenskap og –teknologi, et tematisk satsnings-område ved NTNU som inkluderer akvakultur og marin økologi.

— Mye positivt skjer innen forskning og utvikling av teknologi, både når det gjelder lakselus, rømming og utslipp fra anlegg. Nedbygging nå vil gi et negativt signal, og kan føre til mindre interesse for blant annet teknologiske nyvinninger og oppbygging av kunnskap, sier Neyts.

LES OGSÅ: Tromsø: Mener miljøengasjementet hysjes ned

Sammensatt problemstilling

Neyts mener spredning av lakselus og eventuelle konsekvenser for villaksen er en kompleks problemstilling.

— Størrelsen på villaksbestanden kan påvirkes av høye konsentrasjoner av lus fra oppdrettsanlegg, men kan også påvirkes av andre faktorer. Villaksens tilgang på mat i havet er den viktigste faktoren, og kan forklare at bestanden er lavere enkelte år. Det svinger naturlig, forklarer Neyts.

Hun mener derfor det blir for enkelt å begrunne kutt i næringen med konsekvensene luseproblemet har for villaksen. Likevel understreker hun at det ikke er god nok kontroll over oppdrettsprosessene og at næringen ikke bør vokse mye i størrelse før kontrollen er bedre og dokumentasjon er på plass.

Nye tiltak i oppdrettsnæringen

Mariussen ved AquaGen trekker fram at lakselus er kostbart for oppdretterne. Hun forteller at flere nye tiltak mot lakselus derfor er iverksatt i oppdrettsnæringen, blant annet ulike typer ikke-medikamentell avslusning. Tiltak mot spredning av lus fra oppdrettslaks til villaks gjennomføres også.

— Samordnede lusebehandlinger blir brukt som et ekstra tiltak for å hindre at villaksen blir smittet i sin vandring fra elvene, forklarer Mariussen.

I tillegg vil AquaGen i år bruke en seleksjonsmetode som gir oppdrettslaks med høyere resistens mot lus. Slike metoder kan også brukes for å fremme rask vekst hos laksen. Dette vil redusere produksjonstiden, og dermed tiden oppdrettslaksen eksponeres for lus. Mariussen forventer en effekt av tiltakene allerede i 2017.

— Vi tror at omdømmet til den norske oppdretts-næringen vil bli bedre når vi ser positive effekter av tiltakene og av forskningen som gjøres på området, sier Mariussen.

Forurenseren skal betale

Olaussens løsning på luseproblemet involverer kutt i næringen og overgang til lukkede og landbaserte anlegg. Dette vil hindre at lusen sprer seg til villaksen, og med landbaserte anlegg vil rømmingsproblemet kunne løses helt. Han vektlegger også at «forurenseren skal betale», et vidt akseptert prinsipp i samfunnsøkonomien.

— I dag er lusebekjempelse en stor kostnad for oppdretterne, men de betaler ikke den fulle kostnaden ved konsekvensene av lus og rømt oppdrettslaks. Blir næringen pålagt større kostnader selv vil den ha incentiver til å endre driften, mener Olaussen.