Lennon for kjennere

FILM

NOWHERE BOY - REGI: SAM TAYLOR WOOD - NORDISK FILM DISTRIBUSJON AS

I den pågående trenden av filmer om ikoniske musikere har vi nå kommet til John Lennon. De siste årene har vi kunnet se filmen om mytiske artister som Johnny Cash, Ray Charles, og Bob Dylan. De er alle filmer som tar for seg deres liv, både som artister og privatpersoner, og det er også her Nowhere Boy skiller seg ut. For den handler ikke om mannen John Lennon. Den handler om gutten, og hans forhold til kvinnene i hans liv. Ikke så rart kanskje. Kvinner ser ut til å alltid ha hatt en trøblete plass i Lennons liv.

Historisk starter filmen når Lennon er i tenårene, og vi følger ham frem til han er tjue år, og så smått har fått stablet The Beatles på beina. John Lennons oppvekst som rockerebell med et anstrengt forhold til sin mor og tante blir godt portrettert i ”Nowhere Boy” Den relativt ukjente Aaron Johnson gir den unge John Lennon et ansikt som minner unektelig om James Dean, og portretterer en ung mann i klassisk «rotløs ungdom-tilværelse». Lennons sleivete talemåte med en sterk Liverpool-aksent er imponerende gjenskapt av Johnson, og viser oss en komplett ung John Lennon. Han var den store og litt breikjefta rockeren i konflikt med både skole og familie. Sigarettrøyken oser nærmest gjennom lerretet når vi blir presentert til det Beatles-medlemmet som i starten slo hardest, drakk mest, og som fikk alle damene. Men under det harde skallet finner vi selvfølgelig den myke mannen, hvis liv dreier seg om kvinnen han aldri helt «hadde».

Kvinnen som blir ansett som årsaken til Lennons kjærlighet til musikken, var hans mor Julia Lennon, som spilles nydelig, forførende og usømmelig (!) av Anne-Marie Duff. Men Lennon vokste ikke opp hos Julia, det var hans tante Mimi som tok seg av han da hun ikke anså Julia som skikket til oppgaven. Hans tante Mimi spilles tilsynelatende iskaldt av Kristin Scott Thomas, og som er et glimrende portrett på en alvorlig men omsorgsfull kvinne. Det ville være lett å falle for fristelsen å fremstille tante Mimi som den onde stemoren, noe som heldigvis ikke er gjort.

Foto: (Foto: Nordisk Film Distribusjon AS)Med mindre du er stor-fan av Beatles, og kan la deg underholde av stedsnavn, personer, og historiske fakta i Lennons liv, er ikke Nowhere Boy noe annet enn et helt greit, men velspilt melodrama. Likevel er filmen velregissert og besatt med skuespillere såpass ukjente at de sklir rett inn i rollene som Lennons familie og venner. Spesielt fornøyelig er det å se Thomas Sangster, som spilte nusselige «Sam» i Love Actually, i rollen som lille spjælete Paul McCartney.

Selv om filmen har Lennons artistliv som hovedfokus, vil den nok bli aller mest satt pris på av de med en forkjærlighet for Lennon som artist, ikke minst som det mest mystiske og omstridte medlemmet av The Beatles.