Livets ildvann

Det ligger en svak whiskydunst over rommet. I Klubben har rundt femti mennesker omringet bordene for lære hvordan man skal håndtere brunspriten.

– Navnet «whisky» kommer av det gæliske «Uisghe Beatha» – livets vann, forteller foredragsholder, whiskyentusiast og grunnlegger av Sveriges første sekkepipeband, Anders Gjörling.

Gjörling er dessuten medlem av The Keepers of the Quaich, en eksklusiv forening for folk med positiv tilknytning til skotsk whisky. Det er nettopp den skotske varianten det handler om i dag, nærmere bestemt de seks singlemalt-whiskyene som blir markedsført som «Classic Malts of Scotland».

Papegøyer og brennende kvinner

Etter en innføring i whiskyens historie og produksjon begynner kursdeltakerne å virke rastløse. Enkelte løfter whiskyglassene de har fått servert og snuser, utålmodige etter å få smake. Dette til tross for Gjörlings anekdoter om brødrene som lærte opp papegøyer til å reklamere for whiskyen sin, og legen som etter å ha oppdaget askehauger i baren overbeviste det medisinske miljøet om at spritdrikkende kvinner kunne selvantenne. Dette skjedde fordi kvinner har høyere fosforinnhold i blodet, mente han.

Så skal det omsider drikkes. Deltakerne har fått utdelt en smaksprøve av hver av de klassiske maltene, og nå skal de systematisk smakes. Gjörling forfekter å tilsette whiskyen noen dråper vann.

– Vannet er katalysator for whiskyens lukt og smak, og «åpner den opp», sier han, og legger til at smaken faktisk kan endre seg ganske radikalt.

Deltakerne skal visstnok kunne kjenne hint av både sjokolade og mandel i en tolv år gammel Cragganmore, som nå står for tur.

Is mot vond smak

Å tilsette frosset vann, altså isbiter, har ikke nødvendigvis samme effekt. Grunnen til at denne praksisen oppsto i det hele tatt var mangel på god whisky; iskulden døyvet smaksløkene og man kunne dermed lettere innta lavkvalitetsdrikke.

Foto: Lars Erlend Leganger, Under DuskenHUMMER OG KANARI: Kursholder Anders Gjörling fortalte om alt fra whisky fra havbunnen til selvantennelige kvinnfolk.Smaken vil uansett ikke være noe særlig dersom whiskyen lagres feil, for eksempel hvis flasken blir stående i sollys. Gjörling understreker viktigheten av å lagre den i mørke omgivelser, og forteller om eldgammel whisky funnet på havbunnen – fullstendig drikkbar.

– I Skandinavia er det stor røykentusiasme. Vi gillar nåt som river lite i halsen, sier han.

Skandinavia ser seg visst kun slått av Frankrike i konsum av røyksmakende whiskyer.

Når Gjörling spør deltakerne hvilke de foretrakk av de seks smaksprøvene – de søte eller de røyksmakende – lar han seg derfor ikke overraske av at de sistnevnte får desidert størst oppslutning.

Den perfekte whisky

Selv sliter han imidlertid med å avgjøre hva som er hans absolutte favorittwhisky, men én gang har han blitt servert en helt perfekt én.

– Det var en Mortlach fra 1937. Den hadde noe jeg aldri ellers har smakt. Det må være noe som bare var på den tiden.

Man skal henge i hvis man vil smake denne fullkomne whiskyen. I dag er det bare tre flasker igjen. Dessuten går de for 100 000 kroner stykket.