Løst og ledig om dødelig identitet
Tre enige innledere holdt interessen oppe med underfundige utspill i kveldens Samfundsmøte om folkemord, krig, fastlåste konflikter, bølger av vold og terror.
Kveldens møte startet med et resolusjonsforslag fra Runar Jenssen, der han etterlyste økt statlig kontroll over hvor norskproduserte våpen ender. Resolusjonen ble vedtatt nesten enstemmig.
Temaet for Samfundsmøtet var identitet og dens mulige voldelige konsekvenser. Tre innledere var engasjert for å starte debatten. Først ut var Niels Jacob Harbitz fra Human Rights House Foundation, som trakk fram blant andre Joseph Conrad som medvirkende til et misvisende vestlig syn på Afrika som usivilisert. Han brukte vinterens opptøyer i Kenya som eksempel, og argumenterte for at kenyanere ikke er mer voldelige enn andre mennesker, men at volden oppstod som følge av reelle omstendigheter rundt valget.
Martin Thomassen, sosialantropolog ved NTNU, drøftet etnisitetsbegrepet. Han la seg på linje med den gamle antropolog Frederik Barth, og argumenterte for at etnisitet oppstår først når mennesker møtes. Han brukte Tibet som eksempel: Før Kinas okkupasjon eksisterte det ingen tibetansk identitet.
Tredje innleder, NTNU-psykolog Leif Edward Ottesen Kennair, holdt seg på det teoretiske nivået. Han snakket om identitetsforming fra et evolusjonspsykologisk perspektiv, ved blant annet å bruke sjimpanser som eksempel på mennesker i konflikt. Dette er, i følge innlederen selv, en tradisjon i psykologien.
Det var såpass lite konflikt mellom deres tre budskap at det ikke lå spesielt åpent for debatt. Siden ingen av innlederne kom til Samfundet med noen bestemt agenda, tok heller ingen av dem noe initiativ til å svare når spørsmålene kom fra salen. Andre del av møtet fikk derfor et uhøytidelig preg, med mange underfundige kommentarer.
