- Må ikke gi etter for frykten

Tekst: Mathias Moene Rød og Kristian Aaser

En drøy måned etter at terrorangrepet i Paris rystet en hel verden, var det lørdag 14. februar København som fikk et uhyggelig møte med virkeligheten. To ble drept og fem såret i angrepene mot et seminar om ytringsfrihet samt en synagoge i København sentrum. Studenten Malene Eikrem var i København da angrepet skjedde.

– Det er sorg i Danmark etter helgens terrorhandlinger. Det er fryktelige trist det som har skjedd, forklarer Eikrem.

Etter å ha skrevet bacheloroppgave om terror ved NTNU flyttet Eikrem til København. Her studerer hun «Security Risk Management» ved Københavns Universitet. Hun var selv i nærområdet da det skjedde, men hørte først om det via media senere samme dag.

– Tankevekkende

Sjefsredaktør Vebjørn Selbekk i den kristenkonservative avisen Dagen ble selv drapstruet etter at hans avis i 2006 publiserte Muhammed-karikaturene. Det var danske Jyllands-Posten som først publiserte karikaturene, og Selbekk fulgte som eneste norsk redaktør etter. Han er nå opprørt over at ytringer blir møtt med vold.

– Det er tankevekkende at man nå ser at terroren beveger seg nærmere og nærmere Norge. I januar skjedde det i Paris, nå skjer det i København, sier Selbekk

Selbekk synes det er positivt at norske politikere, redaktører og journalister har stått opp for ytringsfriheten i kjølvannet av terrorangrepene.

– De fleste norske aviser - med muligens noen unntak - valgte å trykke illustrasjonene til Charlie Hebdo. Ikke for å provosere, men for å illustrere, sier han.

Han mener at terrorangrepet på Charlie Hebdo i Paris har slått tilbake på terroristene, og peker på at opplaget til magasinet nå har økt betraktelig. Før terrorangrepet hadde Charlie Hebdo et opplag på 50.000, mens det første opplaget etter angrepet ble trykket i fem millioner eksemplarer.

– Den vestlige verden har reagert på en sterk måte, sier han.

Selbekk er imidlertidig ikke helt beroliget for framtiden. Han mener at terroristene vil teste hvor langt vi i Vesten er villige til å gå i ytringer.

– Jeg er ikke helt overbevist. Det er en fare for at forsiktigheten vil gripe inn, og at terrorangrepene vil føre til mer selvsensur. Dette vil være skadelig på sikt, sier han.

Han mener det er for tidlig å si noe om hvilke konsekvenser angrepet vil få.

«Dansk situasjon»

Den terrormistenkte Omar Abdel Hamid El-Hussein ble skutt av politiet senere på dagen, etter en intens jakt i Københavns gater. El-Hussein hadde i følge Ekstra Bladet blitt radikalisert da han satt i fengsel, noe også terroristen bak Charlie Hebdo-angrepet, Cherif Koachi, skal ha blitt.

Redaktør Tore Oksholen i Universitetsavisa tror at dette er et uttrykk for en «dansk situasjon».

– Jeg tror at det er etniske konflikter i Danmark som sammenfaller med marginalisering av første-, andre- og tredjegenerasjons innvandrere, som også er et fellestrekk med situasjonen rundt hendelsen i Paris, sier Oksholen.

Oksholen mener at det vi nå ser representerer en utvidelse av hva som anses som krenkende for individet, hvor det å delta i debattmøter er så krenkende at det kvalifiserer til dødsstraff.

Hvilke implikasjoner tror du dette kan få for ytringsfriheten?

– Dersom vi gir etter for frykten, innskrenkes friheten enda mer. Skal man arrangere for eksempel debattmøter, eller tør man ikke? Selvsensur er den mest effektive sensuren, sier han.

Politiets sikkerhetstjeneste lanserer årlig en trusselvurdering, og årets vurdering fokuserte på at flere terrorgrupper oppfordrer sympatisører til å gjennomføre angrep mot USA og deres allierte.

– PST anser trusselnivået i Norge som høyere enn det er i Danmark. Dette mener jeg vi må ta for god fisk, inntil noe annet blir bevist, sier Oksholen.

Økt trusselnivå

Terrorforsker Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus anser ikke sannsynligheten for at et terrorangrep skal skje på norsk jord som større etter angrepet i København.

– PST forhøyet i fjor trusselnivået, noe som kan skyldes at IS har oppfordret til angrep mot Vesten, og jeg anser det trusselnivået som uendret, sier Gule.

Gule mener at angrepene i Europa ikke er en del av en trend, men at en trend man kan se er at angrepene er rettet mot jødiske mål.

– I København var angrepet rettet mot en synagoge, og i Paris var det rettet mot en Kosher-butikk, sier han.

Angrepet på Charlie Hebdo ble utført av brødrene Chérif Kouachi og Saïd Kouachi. En uke etter hendelsen påtok Al-Qaeda på Den arabisk halvøy seg ansvar for angrepene. Gule tror ikke Københavnangrepet koordinert av noe terroristnettverk.

– Etter all sannsynlighet er dette er en soloterrorist, som er inspirert av angrepene i Paris, sier han.

Gule mener at PST har rett når de i fjor forhøyet trusselnivået, men påpeker at sannsynligheten for et angrep fortsatt er liten.

– Det kan skje i dag, det kan skje i morgen, men det er fortsatt mye større sannsynlighet for å dø i trafikken enn i et terrorangrep. Sannsynligheten er ikke null, men den er lav, sier han.

– Den travleste kvelden i uka

Det var rundt klokken 15.30 lørdag ettermiddag at de fatale skuddene falt på Østerbro. Blant gjestene som deltok på debattmøtet var den kontroversielle kunsteren Lars Vilks. Tidligere har Vilks motatt drapstrussler for sine Muhammad-karikaturer. Eikrem mener folk ikke nødvendigvis er overrasket over at et angrep ble rettet mot nettopp den svenske kunstneren.

– Et angrep med Lars Vilks som hovedmål kommer nok ikke som et sjokk, uansett hvor forferdelig det er, sier hun.

Masterstudenten forklarer at København sentrum er svært befolket på lørdager. På grunn av dette kunne angrepet hatt et langt større omfang.

– Jeg synes det var ekkelt at det skjedde på den travleste kvelden i uka. Med tanke på at skyteepisoden skjedde midt i København sentrum må vi være glade for at ikke flere ble skadet, sier Eikrem.

Natt til søndag ble nok en person drept, da det ble løsnet skudd mot en synagoge som arrangerte konfirmasjon med over 80 gjester til stede.

Ville følt et angrep i Norge nærere

Masterstudenten påpeker at alt forhåpentligvis snart kan gå tilbake til det normale, selv om tanken på at noe sånt kan skje «hjemme» selvsagt er skremmende.

– Et lignende angrep i Norge ville på mange måter føltes «nærere» for meg, selv om dette angrepet geografisk sett er mye nærmere. Jeg tror et angrep på identitet og tilhørighet er faktorer som er med på å forme en risikoopplevelse, sier Eikrem.

I sommer opplevde Norge at PST gikk ut med terrorvarsel. Dette viser at Norge ikke er utelatt fra en verden med et økende trusselbilde. Eikrem bruker opplevelsene under 22. juli når hun peker på at vi er nødt til å jobbe aktivt for å bedre det nasjonale beredskapsapparatet til Norge.

– Etter å ha reist, studert og bodd en del i utlandet har jeg ofte fått bekreftelse på hvor annerledes og relativt utopisk det norske samfunnet kan være. Det er en boble på godt og vondt, men den kan fort sprekke om vi ikke passer på, sier Eikrem.

Les også reisebrevet fra Malene Eikrem som opplevde terror på nært hold.