Maktesløse studentpolitikere
Studentparlamentet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag har få strategier for å gjennomføre politikken sin.
Tekst: Marie Sigstad, Eivind Digranes
I løpet av de to neste månedene skal det velges nye representanter til både Studenttinget (STi) ved NTNU og til Studentparlamentet (SP) ved HiST. De tillitsvalgte studentpolitikerne skal kjempe for saker som engasjerer studentene ved de to institusjonene. Der STi nå opplever rekordstor påmelding før sitt valg, sliter studentpolitikerne ved høyskolen med å bli hørt. Der er valgsoppslutningen langt lavere enn ved NTNU. I tillegg viser det seg at de har få strategier for behandle saker som engasjerer studentene.
Lite gjennomslag
For en måned siden uttalte leder Nils Magne Killingberg for Studentparlamentet til Under Dusken at de ønsker å endre eksamensklageretten på HiST. Utover uttalelsene har de ikke gjort noe aktivt for å innføre sin alternative ordning.
– Vi har ingen strategi for hva vi skal gjøre nå, ettersom HiST står på sitt i denne saken, sier Killingberg.
Ifølge Killingberg har saken stagnert, og SP er usikker på hvordan de skal gå frem. Mange HiST-studenter har i det siste uttrykt sterk misnøye med dagens praksisordning. Dette kom overraskende på studentparlamentlederen.
– Min oppfatning var at praksisordningen har forbedret seg, sier han.
Killingberg mener SP fortsatt har mye arbeid å gjøre for at studenter skal få den praksisen de fortjener.
– Det kan være riktig å evaluere praksisordningene på nytt med de siste ukers hendelser tatt i betraktning, sier han.
SP har heller ikke vært på banen for å prøve stoppe det nye vedtaket om å flytte Trondheims Økonomiske Høgskole (TØH) til nye lokaler nær Gløshaugen. Dette til tross for at flere TØH-studenter har uttrykt misnøye med flytteprosessen.
– Dette er en sak Studentutvalget på TØH har kjempet for. Vi har ikke prøvd å påvirke flyttingen, sier han
Oppmerksomhet i media
Studenttinget ved NTNU har på sin side fått gjennomslag for flere av sine saker, blant annet å øke antallet ansatte ved internasjonal seksjon. I tillegg har de fått studenter mer involvert i forsking ved å få NTNU til å ansette dem som forskingsassistenter, samt å øke kontakten mellom studenter og professorer.
– Her har vi jobbet med å endre kulturen til det bedre, blant annet gjennom «klem-en-professor»-dagen, sier Studenttingsleder Per Martin Sandtrøen.
Flere av sakene de har reist har fått oppmerksomhet i nasjonale medier.
Killingberg understreker at Studentparlamentet også har fått gjennomslag for noen saker. Han mener SP har stått hardt på for å styrke bachelorgradene på HiST, og at oppretting av nye master- og doktorprogram ved høyskolen ikke har gått på bekostning av grunnutdanningene.
Lite synlighet
Oppslutningen ved valgene til de to organisasjonene er imidlertid lav for begge. Ved forrige Studentparlamentsvalg var valgoppslutningen kun på tre prosent, mens ved Studenttinget var den på knappe tolv prosent. Flere studenter Under Dusken har vært i kontakt med sier at de føler stor avstand til studentpolitikerne.
– Jeg har bare så vidt hørt om Studentparlamentet. Jeg vet lite om hvem de er eller hva de jobber med, sier lærerstudent Marius Vågen ved HiST.
Avstandsproblematikken eksisterer også for studenter på NTNU. Masterstudent Marte Fosstvedt Svendsen ved tverrfaglige kulturstudier skjønner godt at studentene ikke stemmer ved valg og engasjerer seg.
– Studenttinget er lite synlige. De bør profilere seg mer ut mot studentene. Jeg visste ikke at det snart er valg, sier hun.
Svendsen mener det er vanskelig å få innblikk i hva Studenttinget gjør, selv om man prøver å oppsøke informasjon.
– Det er lite innsyn i hva de jobber med, og hva de får gjennomslag for. Etter valgkampen er de lite synlige. Det er derfor ikke lett å vite om sakene faktisk blir gjennomført i etterkant, sier Svendsen.
– Viktig med kontakt
Killingberg innrømmer at lite synlighet fortsatt er et stort problem for SP, og understreker viktigheten av at studenter vet hva SP gjør. Han peker på flere tiltak studentorganisasjonen har gjort for å nå ut til studentene.
– Vi har benyttet ulike mediekanaler for å fronte sakene våre mer, og brukt fadderuka Quak! som en mulighet til å komme i kontakt med studentene, sier Killingberg.
Profilering har ifølge Sandtrøen lenge har vært et problem, også for STi. Han mener de har en stor jobb å gjøre for å bli mer synlig blant studentene.
– Det hjelper ikke å drive studentpolitikk uten å være i kontakt med studentene man representerer, sier han.
Sandtrøen trekker fram at STi gjennomfører flere tiltak for å øke synligheten deres, blant annet ved å fronte seg i media, sende melding om valg på NTNUs internsider, samt å markedsføre hver enkelt kandidat. Han mener synligheten har forbedret seg.
– Ved årets valg har vi et rekordantall kandidater som stiller, og jeg tror på økt valgdeltakelse, sier han.
