Maktesløse studentpolitikere

Den rødgrønne regjeringa lovet allerede i 2005 å innføre elleve måneders studiestøtte fra 2015, men de blåblå fjernet i forrige uke dette punktet fra sitt reviderte statsbudsjett.  

– Kjenner på avmaktsfølelsen

Blant forsmådde studentpolitikere er leder Vilde Coward i Velferdstinget.

– Jeg opplever hver dag studenter som lever og ånder for bedre vilkår for kvalitet i utdanningen, og for tilstrekkelige økonomiske vilkår. Men etter at to regjeringer på rad har forhandlet bort noe det er et overveldende flertall for, tror jeg mange studenter kjenner på en stor avmaktsfølelse, sier hun.

Coward understreker i tillegg viktigheten av utenomfaglig engasjement under studietiden, og at det nåværende budsjettet er et skudd for baugen når det kommer til frivillig arbeid.

– Ingen klarer å leve på 94 000 kroner alene. For at kvaliteten på utdannelsen og studietiden skal bli så bra som investeringen enkeltmennesket og samfunnet fortjener, er kunnskapssamfunnet avhengig av at studenter kan studere på fulltid og engasjere seg frivillig på fritiden, sier hun.

Til de som måtte mene at økt studiestøtte er et krav som henger i tråd med en livsstil preget av økt materielt behov, er Coward klar i talen.

– Økt studiestøtte handler ikke om økt forbruk, det handler om at vi skal ha tid og rom til å få utbytte av utdannelsen. For studentbevegelsen handler studiestøtte om kvalitet.

– Manglende oppslutning

Professor i statsvitenskap Anders Todal Jensen ved NTNU mener at mangel på engasjement hos studentmassen er blant det som har bidratt til å stikke kjepper i hjulene for studentpolitikken.

– De bør utvilsomt prøve å få flere studenter interessert i kampsaken, og gjennom det knytte sterkere bånd til det store flertallet. De bør også se seg om etter støtte fra andre interessante samfunnsaktører, som for eksempel fagforeninger, sier han.

I kraft av sin rolle som foreleser uttrykker han like fullt bekymring for den nåværende utviklingen, der flere og flere studenter må prioritere deltidsjobb fremfor skole. Jensen tilføyer at ikke alle universitetsansatte deler hans syn på saken.

– Deltidsstudenten er helt klart dårlig ressursbruk og tidsbruk, men det er nok en del universitetsansatte som mistenker at studentene har lagt seg til et materielt forbruk som gjør at de fortsatt ville ha jobbet to ganger i uken, uavhengig av om de får mer penger eller ikke, sier han.

Jensen tilføyer at politikerne er veldig bevisst på at studentene er en gruppe preget av konstante utskiftninger, og således ikke kan skilte med stor samlet makt.

– Situasjonen er jo den at det å være student er en lykkelig tilstand som går over, og det er politikerne veldig klar over. På den måten har ikke studentpolitikerne noen særlig innflytelse, og ikke har de noen maktmidler å bruke heller, noe som betyr at politikerne heller ikke er veldig lydhøre overfor det de har å si, sier han.

– Når ut til studentene

Leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO) Ola Magnussen Rydje, mener på den annen side at engasjementet har vært stort både i forkant og etterkant av budsjettframlegget.

– Jeg har inntrykk av at det er et stort engasjement for det å bedre studentenes økonomiske vilkår. Hvis man følger litt med på Twitter og i sosiale medier, finner man en strøm av meldinger som handler om studiestøtten og årets statsbudsjett, sier han.

For tiden videre er Rydjes plan enkelt og greit å holde trykket oppe for å nå ut til enda flere.

– Vi må forsøke å løfte saken ved å delta i samfunnsdebatten rundt utdanning, forskning og studentenes økonomiske vilkår, hovedsakelig gjennom å nå ut til sentrale politikere og gi saken oppmerksomhet i media.

Han oppfordrer av den grunn alle studenter til å være frampå i tiden som kommer.

– Det er studentenes jobb å være med på å løfte saken.

"Situasjon er jo den at det å være student er en lykkelig tilstand som går over, og det er politikerne klar over."

– Anders Todal Jensen, Professor i statsvitenskap ved NTNU

– Gjør en viktig jobb

Professor i statsvitenskap og sosiologi Toril Aalberg ved NTNU framhever viktigheten av studentpolitikernes rolle i demokratiet. Hun mener at de legitimerer sin egen eksistens ved å være et organ som representerer studentenes interesser utad.

– Det er helt klart at studentpolitikerne og studentorganisasjoner gjør en veldig viktig jobb, og hvis ingen hadde gjort denne jobben ville studentene i hvert fall ikke hatt noen mulighet til å påvirke politikken.

Aalberg medgir imidlertid at mobiliseringen rundt studentpolitikken er lav, men bemerker heller at fraværet av partipolitiske skillelinjer kan være en viktig årsak til blandet engasjement fra øvrige studenter.

– De skillelinjene som er knyttet til andre politiske forhold, blir gjerne mindre tydelige i studentpolitikken. En studentpolitiker som ser til høyre får kanskje støtte av andre studenter som sympatiserer med høyresiden. I det øyeblikket man ikke har disse ideologiske retningene, kan det med en gang virke veldig diffust hva de egentlig mener.

På spørsmål om hun mener studentene bør finne en ny fanesak å kjempe for, er Aalberg varsom.

– Så lenge studentene kjemper for noe de brenner for, samt klarer å mobilisere andre studenter i kampen, bør det også finnes en mulighet for at de  kan være med på å sette den politiske agendaen.