Manglende studentfokus i kommunevalget

Tekst: Martha Holmes, Nora Rydne

Etter en gjennomgang av de så langt publiserte partiprogrammene, finner vi at få partier dedikerer deler av programmene til å snakke om studenter.

Leder Maiken Vasset Størkesen av Velferdstinget mener det manglende studentfokuset er uheldig.

— Det at partiene ikke finner plass for mer studentrelevante saker i partiprogrammene er ikke bra. Trondheim er en studieby, og da er det rart at studentene blir glemt av i partiprogrammene, sier hun.

Under Duskens journalist har kontaktet partiene som stiller til valg for å få klarhet i hvilke studentrelaterte saker de ønsker å arbeide for. Se oversikten her.

Innflytelse gjennom studentdemokrati

Nesten 1 av 5 innbyggere i Trondheim er studenter, selv om ikke alle er folkeregistrert i Trondheim. Studentene er derfor en stor del av bybildet. Ifølge Trondheim kommunes statistiske prognoser som brukes i kommunens planlegging, var om lag 14 000 av de 33 000 studentene som bor i byen folkeregistrert i andre kommuner i 2014.

— Studentene har en viktig stemme i valget, men det er problematisk at mange ikke benytter seg av den. Vi i Velferdstinget har lenge drevet en kampanje for å få flere studenter til å folkeregistrere seg i Trondheim, slik at de kan stemme i byen der de faktisk bor, sier Størkesen. Samtidig er også valgdeltakelsen svært lav i studentdemokratiske intistusjoner, som Studenttinget og Velferdstinget. Valgforsker Anders Todal Jensen ved NTNU mener at studenter ikke bare må folkeregistrere seg i byen de bor, men også delta aktivt i studentpolitikken for å øke sin innflytelse.

— Den viktigste jobben for studenter som er interesserte i studentsaker er å manne seg opp og delta mer aktivt i studentpolitikken, og å få mer reell styring over hva som skjer i samskipnaden. Det er vel så viktig som kommunepolitikken, sier han.

Politikken må bli studentrelevant

Leder Jone Trovåg ved Studenttinget understreker at manglende deltakelse i politikken er et problem, men peker også på at politikken må bli mer interessant for studenter for å øke valgdeltakelsen. Han nevner samlokalisering som et viktig tema som bør diskuteres i større grad av kommunepolitikerne. Så langt er saken kun nevnt i Venstres partiprogram.

— Valgdeltakelsen blant unge er lav, derfor er det viktig at mer konkrete saker som interesserer studentene blir trukket fram. Dette er et viktig valgår for NTNU, som står overfor en storfusjon, samt spørsmål om samlokalisering av campus. Det er spesielt at dette ikke har blitt nevnt mer i partiprogrammene, sier han.

Selv om partiprogrammer kan brukes for grovt å undersøke hva partiene setter fokus på, vil de ikke presentere et helhetlig bilde av alt partiene står for. Gruppelederkandidat Geir Waage for Ap mener at man kan se stor innflytelse fra studenter i politikken dersom man ser litt nærmere på den demokratiske prosessen i byen.

Han mener det gode samarbeidet mellom kommunen og Velferdstinget, Studenttinget og Studentparlamentet gjør at de studentdemokratiske institusjonene har blitt en naturlig del av den politiske prosessen.

— Selv om man kanskje ikke finner så mye konkret i partiprogrammene har Trondheim en aktiv studentpolitikk. Trondheims bystyre er det første kommunestyret i hele landet som vedtok en helhetlig studentpolitikk, og dette ønsker vi å opprettholde, sier Waage.

— Vær en innbygger, ikke bare en student

Valgforsker Jensen mener en av grunnene til at studentsaker får mindre fokus i kommunevalg, kan være nettopp at ikke alle studenter stemmer. Han bemerker også at studenter ikke er en homogen gruppe, og at det derfor kan være enklere å definere dem etter hvilke yrker de er på vei inn i

— Det å være student er en midlertidig tilstand. Politikerne er mindre opptatt av midlertidige grupper, rett og slett fordi det er enklere å sette folk i kategorier knyttet til hvilke yrker de er på vei inn i. Det definerer dem ofte mer, sier han.

Når det kommer til stykket er bypolitikk politikk for hele byen, og da blir studeninteressene en del av det store bildet. Jensens oppfattning er at det er samskipnadenes oppgave å sørge for studentvelferden, mens byen først og fremst skal tilrettelegge for de som bor der permanent.

— Det er ikke realistisk å tro at man skal få de største partiene til å legge seg flate for studentene. Hvis man ser på seg selv som en innbygger av Trondheim, ikke bare en student, kan man ha mange meninger om byfortetting, kollektivtransport, grønne lommer og flere saker enn bare spesifikke studentsaker, sier han.

Mange saker som ikke er direkte studentsaker er relevante for studenter som bor i byen. Da kommer tema som kollektivtransport, og vedlikehold av studentdominerte bydeler der utleiere bruker kortsiktige kontrakter, inn i bildet.

— Det er mer enn nok å gripe fatt i. Men i rollen som kun student har du ikke et veldig lydhørt publikum i bystyret, sier Jensen.

Partiprogrammer forklarer ikke alt

Jensen mener at partiene som er mer idealistiske tradisjonelt sett har større oppslutning blant studentene, og at dette har sammenheng med hvor mye studentene nevnes i partiprogrammene, selv om disse bare gir generell oversikt over noen få saker partiene, av ulike grunner, ønsker å sette fokus på.

— Enkelte partier har åpenbart større oppslutning blant studenter enn andre. Frp og Ap er nok de partiene som er minst opptatt av studenter, og SV og Venstre de som er mest opptatt. En av grunnene til dette er at partier som Venstre og SV tiltrekker seg idealistiske velgere, og det gir en vesentlig større oppslutning i studentgruppa enn i befolkningen ellers, sier han.

Det er stor forskjell i lengde og grundighet på partiprogrammene, og partiene gjør mye mer enn det som står nevnt der.