MDG-Opoku: – Det har skjedd en holdningsendring

I regi av SAIH Trondheim ble det nylig holdt et åpent «folkemøte» om den ekstraordinære flyktningsituasjonen som venter byen de neste årene, og hvordan Trondheim best kan sørge for god integrering av de nye innbyggerne.

Varaordfører Hilde Opoku fra Miljøpartiet De Grønne var en del av møtets ekspertpanel, og framhevet at hun allerede merker et positivt engasjement blant Trondheims befolkning.

– Når det ble politisk behandlet at vi skal ta i mot 1100 de neste to årene, ble det også vedtatt å gjennomføre en idédugnad i regi av kommunen. 300 frivillige kom, så vi opplever at det ikke bare er Trondheim kommune som engasjerer seg, men også næringslivet og innbyggerne, sa hun.

Ekstern lenke: Idédugnad i regi av kommunen

Opoku pekte på at Trondheim allerede er godt på vei til å nå bosettingsmålene så langt, mye takket være at private utleiere har meldt seg.

– Vi opplever en stor endring i befolkningen når det kommer til involvering. Den største kulturendringen er i ferd med å skje hos oss selv, og det er viktig at vi blir mere søkende og inkluderende mot de som kommer og mot oss selv, sa hun.

LES OGSÅ: AntiKLIMAks på Samfundet

Vanskelig å integrere seg i Trondheim

Ifølge adressa.no er Trondheim derimot under landsgjennomsnittet når det gjelder hvor fort innvandrere kommer ut i arbeid eller utdanning. Dette er ikke varaordføreren helt enig i.

– Ifølge andre tall er ikke Trondheim dårligere enn andre. Men det er viktig å fokusere på ting vi kan gjøre for å bli bedre, sa Opoku til Dusken.no.

Syriske Momin Alsahhar satt også i panelet, og kunne utifra egne erfaringer snakke om hvordan man kan gjøre integreringen lettere. Al Sahhar flyktet til Norge for halvannet år siden, og sier at man for det meste må ta iniativ selv for å lære norsk.

LES OGSÅ: Storpolitikkens lukkede gardiner - «Det golde landet»

– Her i Trondheim er integreringen litt dårlig. Nå går jeg på videregående, men alle som går i klassen er flyktninger. Da snakker vi jo ikke norsk, og man må på eget initiativ oppsøke andre miljøer som kan hjelpe deg til å lære språket, sa han.

Selv bidrar han som frivillig og har også fått seg jobb. Al Sahhar sa at det hadde vært veldig vanskelig å integrere seg dersom han ikke hadde vært så proaktiv.

– For at jeg skulle lære norsk, var jeg frivillig i Røde Kors. Jeg har også lett etter jobb, og har fått det i en barnehage. Der snakker jeg med barna. Man er nødt til å gjøre noe spesielt for å lære norsk, og det er ikke like lett for alle, sa han.

Alle har forskjellige behov

Paneldeltaker og professor Berit Berg ved Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (SVT) ved NTNU, har forsket mye på integrering, og sier at ikke alle som kommer hit har like forutsetninger for å klare det Al Sahhar har klart.

– Mange av dem sliter, og har det tøft. Selv om man har klart å flykte, kan man fortsatt være sårbar. Det kan være vanskelig å konsentrere seg om skolearbeid og å sove om nettene. Alle sammen trenger tett oppfølging, selv om det er forskjeller i hvor mye, sa professoren.

Det er ventet rundt 50 enslige mindreårige flyktninger til Trondheim i løpet av 2016. Berg pekte på spesielle utfordringer knyttet til denne gruppen. Selv om de er unge, blir de i utgangspunktet plassert på asylmottak sammen med voksne.

– På asylmottak blir de over 15 år behandlet tøft. Kun de som er under 15 får noen ekstra oppfølging. Det som er viktig, er å zoome inn på det at de aller fleste i denne alderen er utålmodige, unge voksne, sa hun.

Berg sa at denne gruppen har mistet mye i krig og forfølgelse, og at mange ikke har fullført skolen.

– Fellesnevneren for disse er et behov for rask kunnskap og språkopplæring så de kan begynne på voksenlivet, sa hun.

Varaordfører Opoku la til at det ikke er én oppskrift som passer for alle, og at vi må være åpne for variasjon i tiltakene.

– Vi må være spørrende, åpne og ta dem imot. Vi som samfunn må vite at de skal gjennom flere forskjellige faser. Traumer kan ta opptil 30 år før det slår ut, så det er ingen oppskrift som passer for alle. Men så lenge vi er åpne for det, vil det gå seg til etterhvert, sa hun.

LES OGSÅ: Integration through language

Flere måter du kan bidra på

Ifølge Berg er integrering en tosidig prosess, og kravene som stilles må gå begge veier. Integrering og inkludering må også skje på samfunnsnivå, ikke bare på individnivå.

– Til alle dere som går på skole eller studerer, det er viktig at dere ser at denne gruppen trenger inkludering. Det innebærer at man finner ut hva man kan gjøre for å inkludere, og det er ofte enkle ting, sa Berg til de fremmøtte, som stort sett var studenter.

Trondheim kommune har på sine hjemmesider mye informasjon tilgjengelig for de som ønsker å bidra.

I tillegg skal Utlendingsdirektoratet (UDI ) ansette 30 nye saksbehandlere i Trondheim, som er en god mulighet for nyutdannede akademikere, ifølge adressa.no.

Leder av Trondheim Røde Kors Omsorg, Guro Kristiane Berge Vistad, var også en del av ekspertpanelet. Vistad opplyste blant annet om alle de forskjellige måtene man kan bidra på gjennom frivillig innsats i Røde Kors.

– I Røde Kors kan frivillige få oppnevnt en asylsøker gjennom «Flyktningguide»-programmet. Vi tilrettelegger også for leksehjelp, norsk språktrening, turgrupper og håndarbeidslag, sa hun.

Vistad sier at Røde Kors går inn for å dekke humanitære behov som ikke blir dekket av andre instanser.

– Vi går ikke inn i situasjoner og vurderer om vi skal hjelpe eller ikke. Så lenge det er et udekket umanitært behov, så gjør vi det.

Selv har Vistad holdt på som frivillig i flere år.

– Jeg har vært frivillig flyktningguide i 5 år, og har møtt hundrevis av innvandrere fra alle bakgrunner. Jeg har ikke hatt én dårlig opplevelse, sa hun.

LES OGSÅ: NTNU-student vil hjelpe flyktningbarna i Syria

Håper engasjementet varer

Under møtet ble det understreket at flyktningene som kommer til Trondheim, vil sette et permanent preg på byen. Ekspertpanelet var enige i at det kreves et vedvarende engasjement fra flere instanser for å sørge for at integreringen blir vellykket.

Professor Berg mener vi må over fra dugnadsfasen til det varige.

– Det er viktig at vi er bevisste på hvordan vi snakker om disse spørsmålene, og hvordan vi oppfører oss i samfunnet.

Ifølge Berg er det er bra at folk kommer til mottakene med klær og lignende, men at det ikke er der skoen trykker mest.

– At folk stiller opp på blant andre Røde Kors sine tilbud som leksehjelp og flyktningguide, er viktig. Det er det neste skrittet – fra asylfasen til bosettningsfasen, sa hun.

– Viktig med kunnskap så vi vinner debattene

Det er ikke til å stikke under en stol at innvandring kan føre til spenninger i et samfunn. Panelet hadde imidlertid flere innspill på hvordan man skal håndtere uttryggheten som kan følge med økt innvandring.

Den prisvinnende Adressa-journalisten Åge Winge var også med i panelet, og han hadde klare formeninger om pressens rolle.

– En kamerat kalte oss for «tårepressa». Det skal han få lov til å gjøre, men det er viktig at media er tilstede der det skjer. Nå begynner det å bli kaldt, både på land og vann, sa han.

Winge sa også at pressen har et ansvar for å synliggjøre hva som skjer.

LES OGSÅ: Snapchat-oppdateringer fra Middelhavet

– Vi må synliggjøre det som skjer – ikke bare drive med problemjournalistikk, men synliggjøre innvandrere i Trondheim. Det innebærer å vise fram kulturer og opplyse om møtepunktene, sa han.

Også professor Berg var tydelig på hvor viktig det er med rett faktagrunnlag når man skal debattere innvandringsspørsmål.

– Vi må ha kunnskap, sånn at vi kan vinne debattene. Selv om det blåser en vind for at flyktninger skal være velkommen, er det også andre sterke vinder, sa hun.

Berg sier at vi må tørre å gi inn i diskusjonene, og at tallene som blir presentert i debatten ikke nøvendigvis er riktige.

– Det er viktig at vi har rett fakta å forholde oss til. I 1999 slapp vi inn 13 000 bosniske flyktninger i løpet av noen få måneder, og det har jo gått kjempefint, sa hun.