Mener Studenttinget legitimerer folkerettsbrudd

Tekst: Lars Nord Holmer, Tonje Jacobsen

Arild Julius Østrem har trukket seg fra Studenttinget etter et vedtak fattet på torsdagens møte.

– Jeg kan ikke være med å gi legitimitet til et Studentting som mener at man skal akseptere at alvorlige folkerettsbrudd skjer. Et studentting som mener at okkupasjoner, grove menneskerettighetsbrudd og folkemord er mer eller mindre greit, sier Østrem.

Mener NTNU må bli mer prinsippfaste

Østrem mener at vedtaket som ble fattet i praksis stiller null krav. For han er det viktig at NTNU tar hensyn til at det foregår mange brudd på folkeretten, når universitetet skal satse internasjonalt.

– Jeg hadde håpet at vi kunne få gjennom en hovedregel om at NTNU i utgangspunktet ikke skal samarbeide med stater som bryter folkerett, men at man åpner for at det unntaksvis kan skje, sier Østrem.

Han mener dialog ikke alltid er løsningen.

– NTNU er nødt å være mer prinsippfaste i møte med folkerettsbrudd internasjonalt. Vi må innse at vi har makt, og bruke den konstruktivt.

Et av forslagene som ble nedstemt, gikk ut på at det skulle settes krav til at dialog med stater eller institusjoner som bryter folkeretten også inkluderer parten bruddet skjer overfor. Østrem er ikke fornøyd med at dette vedtaket ble nedstemt.

– Vi kan ikke sette oss ned og snakke med forbryterne uten at de som overgrepene skjer mot, får være med, mener Østrem.

Østrem mener vedtaket som nå er fattet, i praksis vil gi legitimitet til statene som begår brudd på folkeretten.

– Viktig at NTNU legger til rette for at forskere kan prate sammen

Johannes Bjartnes, internasjonalt ansvarlig i Studenttinget, mener ikke at dialog med stater som bryter folkeretten indirekte legitimerer alvorlige folkerettsbrudd.

– Om man vedtar prinsipper for sanksjoner og hva ansatte ved NTNU kan gjøre, så får man klare retningslinjer for dialogen mellom NTNU og institusjonene i folkerettsbruddstatene.

Han mener også at det vil være vanskelig for NTNU å inkluderer tredjeparter i alle dialogene de har.

– Det beste er at alle tre partene er med i samtalene, men det kan ikke være et krav alle steder NTNU har samarbeid. Det er viktig at NTNU legger til rette for at forskere kan prate sammen og ha dialog.

Mener boikott er lite treffende

Studenttinget vedtok at boikott ikke er et godt virkemiddel mot folkerettsbrud. De mener at det er lite treffende, rammer mange, og i hovedsak er en symbolsk handling som ikke er konkret, eller gir konkrete utfall.

Det er ikke Østrem enig i. Han mener det er synd at Studenttinget har vedtatt at de er prinsipielt imot akademisk boikott.

– Jeg mener bruk av akademisk boikott bør vurderes der det kan være hensiktsmessig. Det kan ofte utgjøre en mer effektiv løsning enn dialog.

Debatt preget av misforståelser

Østrem reagerer også på måten debatten ble gjennomført. Han mener den bar preg av at folk misforsto med vilje.

– I tillegg kom det mange useriøse sammenligninger. Det ble for eksempel sagt at det å svare på folkerettsbrudd med akademisk boikott, er som å svare på en bulk i bilen med et slag i trynet. Det er veldig respektløst ovenfor de som blir utsatt for alvorlige folkerettsbrudd.

Bjartnes kjenner seg ikke igjen i at det var en useriøs debatt.

– Dette er en stor sak med mye følelser, og da er det naturlig at det blir en het debatt, men den var fortsatt saklig.