Mer penger, mindre byråkrati

Budsjettet innebærer en økning i midler til universitets- og høgskolesektoren. Fortrinnsvis fordi skolepenger for internasjonale studenter utenfor EØS blir skrinlagt.

– Dette er den viktigste endringen fra det opprinnelige budsjettet, og KrF og Venstre fortjener ros for å ha stoppet dette forslaget, sier leder Petter Aaslestad i Forskerforbundet.

I tillegg økes basisbevilgningene gjennom den resultatbaserte omfordelingen, hvor man mottar midler basert på forskningspublisering. Denne potten økes med 50 millioner.

Flere stipendiater

Antall stipendiatstillinger blir økt med 100 flere enn i regjeringens forslag. Aaslestad tror de fleste av disse stillingene vil bli gitt til profesjonsutdanningene.

– Flere doktorgradsstillinger på for eksempel lærer- og sykepleieutdanningene vil bidra til å heve kvaliteten på disse studiene, sier han.

Rektor Helge Klungland ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) er også positiv til denne økningen.

– Stipendiatstillinger er svært viktige med tanke på friheten, og ansvaret institusjonene har til å drive forskning. Derfor vil disse stillingene øke forskningskompetansen og styrke den forskningsbaserte undervisningen, sier han.

Han er likevel kritisk til at de fleste av disse stillingene skal bli gitt til nye universiteter, og mener dette går utover likebehandlingsprinsippet mellom høgskoler og universiteter.

– Vi har jo mange av de samme utdanningene som for eksempel Universitetet i Agder, og både høgskoler og universiteter har jo i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet at vi skal forske ved siden av å tilby undervisning. Det er et stort behov for å forske på for eksempel barnevern, sier Klungland.

Arkivutdanning ved HiST

I budsjettet bevilges det penger til oppstart av en treårig arkivutdanning ved HiST. Et av argumentene for oppstart av en slik utdanning er det nye helsearkivet som skal opprettes på Tynset, hvor man trenger kompetanse innen arkiv- og depotvirksomhet.

– Vi jobber for å få til til en oppstart av studiet i 2015, hvis ikke er alternativet 2016, sier Klungland.

Klungland påpeker at sammen med fjerning av skolepenger for internasjonale studenter, er dette den beste nyheten med budsjettforliket.

– Dette er en sak vi har jobbet for lenge, så det er absolutt positivt at vi nå får midler til oppstart. Fordi arkivering i dag foregår digitalt har vi allerede stor kompetanse på dette innenfor it-utdanningene våre, sier han.

Frykter mindre tid til undervisning

I regjeringens opprinnelige budsjettforslag la man inn et såkalt avbyråkratiseringskutt for statlig sektor, som innebar et kutt på 0,5 prosent av institusjonenes driftsbudsjetter. Målet med kuttet er å redusere unødig byråkrati i statlig sektor. I forhandlingene med KrF og Venstre ble dette kuttet økt til 0,6 prosent. Dette innebærer et kutt mellom 150 og 180 millioner for høyere utdanning i følge Aaslestad.

– Vi ser på dette som et kutt i basisbevilgningene og håpet at KrF og Venstre heller ville fjerne kuttet i stedet for å øke det. Både høgskoler og universiteter kan vise til en produksjonsvekst de siste årene når det gjelder antall studiepoeng og forskningspublisering. Vi frykter at dette vil gå utover studiekvaliteten og at man bruker mindre tid på forelesninger.

Verner gratisprinsippet

Utdanningspolitisk talsmann Anders Tyvand i KrF forsvarer at kuttet ble økt med at det var nødvendig for å sikre andre viktige satsinger.

– For oss var det viktig å verne gratisprinsippet i høyere utdanning og å få til flere stipendiatstillinger og studentboliger. Til tross for avbyråkratiseringskuttet kommer derfor universitets- og høgskolesektoren styrket ut, sammenlignet med regjeringens opprinnelige budsjettforslag, sier Tyvand.