Mister miljøenes mangfold

Ansatte og studenter på Fakultetet for teknologi ved gamle HiST vil merke forandringer når de nå blir delt inn i tre teknologifakultet på Gløshaugen. Noen er mer bekymret enn andre.

— Denne perioden er veldig hektisk for oss, med store forandringer og helt nye systemer å forholde seg til, sier instituttleder ved Institutt for matteknologi, Eva Falch. Hun støttes av seniorkonsulent ved Fakultet for teknologi, Oddrun Husby, som i tillegg uttrykker usikkerhet for framtiden.

— Jeg har opplevd at mange ansatte er slitne fordi de får tredd mye over hodet på kort tid. Nye regelverk, system og rutiner gjør at det til stadighet dukker opp nye problemstillinger, og dette kan virke belastende på personalet, sier Husby.

Husby mener også at det er høgskolene som vil merke de store forskjellene.

— Alle institusjonene som nå skal bli ett universitet har veldig ulike kulturer og for lite kjennskap til hverandre. Sånt blir det mange utfordringer med i det daglige, og jeg tror det er vi som merker det mest, sier Husby.

Følg Dusken.no på Facebook.

Spredd over tre fakultet

Den nye fakultetsstrukturen for gamle HiST blir formet etter Gløshaugens tre eksisterende fakultet: Ingeniørvitenskap og teknologi (IVT); informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME); og naturvitenskap og teknologi (NT). Forskjellen fra høgskolen er at fakultetene er mye mer disiplinorientert, altså er fokuset heller på fag og forskning. Nestleder i Norsk Tjenestemannslag (NTL) og universitetslektor ved tidligere HiST, Ronny Kjelsberg, forklarer at man på høgskolene jobber mye mer profesjonsrettet.

— På høgskolen har man egne realister på ingeniørutdanningen som lager egne opplegg, og fagene organiserer seg mer rundt utdanningen. På Gløshaugen tar alle sivilingeniørutdanningene samme mattefag for eksempel, sier Kjelsberg.

For ham er det problematiske at mangfoldet forsvinner.

— Alle studenter er forskjellige og vil utdanne seg på forskjellig vis. Med denne trenden ser jeg at mangfoldet forsvinner, og faren er at studiene blir mer like over tid, sier nestlederen.

Han er også bekymret for fagmiljøene i den nye strukturen.

— I verste fall blir fagmiljøene fullstendig oppløst og en konsekvens blir at praksisorienteringen i ingeniørutdanningen forsvinner, sier Kjelsberg.

Organisasjonsdirektør Ida Munkeby ved NTNU sier at en av begrunnelsene for fusjonen var å skape tettere samarbeid og integrering mellom disiplinfag og profesjonsfag.

— Fusjonen skal lage et bedre fagmiljø og NTNU vil ikke lykkes med dette om vi ikke skaper gode betingelser både for disiplinfagene og profesjonsfagene, sier Munkeby.

Hun legger også til at det er viktig å sikre gode arbeidsmiljø for de ansatte i omstillingsarbeidet.

— Usikkerheten vil oppleves som stor for noen, noen av de ansatte ved de gamle høgskolene og gamle NTNU. I så fall har lederne et viktig ansvar for forsvarlig arbeidsmiljø, sier organisasjonsdirektøren.

Tillit til NTNU-systemet

Nestleder Marte Øien ved Studenttinget på NTNU forteller at de fortsatt har troen på at studentene skal komme best ut av fusjonen, som er det uttalte målet.

— Vi har tillit til NTNU-systemet og er derfor ikke spesielt bekymret. Det har hele tiden vært fokus på at fusjonen skal skape robuste og spesialiserte fagmiljøer og det tror jeg studentene kan dra nytte av, uten veldig store forandringer, sier Øien.

Hun mener likevel at man må være være oppmerksom på bekymringssignaler.

— En utfordring er selvsagt at det kan bli for disiplinbasert, men da må man være oppmerksom på det og styre unna i god tid, sier Øien.

Ida Munkeby tror også at NTNU-systemet vil fungere godt for studentene under fusjonen.

— Mitt inntrykk er at undervisningen og støtteapparatet rundt studentene fungerer helt som normalt, og har så langt ikke fått indikasjon på at det ikke er tilfellet, sier Munkeby.