
Mister troen på Tyrkias framtid
Det ser mørkt ut for unge tyrkere etter det verste terrorangrepet i landets historie.
— Over hundre mennesker døde, og flere hundre er skadet. Det toppet seg for meg da jeg fikk høre at folk som forsøkte å komme seg bort fra området ble sprayet med pepperspray. Mennesker som var der for å forsvare fred ble etterlatt for å dø, sier studenten Cansu Tas.
Tiende oktober inntraff det verste terrorangrepet i Tyrkias historie. Målet for terroren var en fredsmars i Ankara, arrangert av regjeringsmotstandere på den politiske venstresiden, deriblant tilhengere av det prokurdiske partiet Folkets demokratiske parti (HDP) og ulike fagforeninger. Ifølge de siste offentlige tallene fra tyrkiske myndigheter tok bombene 102 liv, mens HDP hevder dødstallet er oppe i 128.
Ingen har tatt på seg ansvaret for angrepet. Høyre- og venstresiden skylder på hverandre, og angrepet har dermed forsterket den sterke polariseringen mellom de to fløyene i tyrkisk politikk. 1. november er det nyvalg, da Tyrkias største parti, AKP, ikke har lykkes i å danne en koalisjonsregjering.
Tretten år med ettpartistyring
— Det er mangel på pressefrihet, mer vold mot kvinner, og vi har et utdanningssystem som stadig forandrer seg. I tillegg har vi to millioner flyktninger fra Syria, som jeg ikke kaller et problem eller en trussel, men Tyrkia er dessverre ikke i stand til å gi dem de mulighetene de fortjener.
Det sier den tyrkiske studenten Yagmur Butun. Hun er doktorgradstudent i Tyskland, og preges sterkt av hendelsene i hjemlandet. Hun forteller at hun ikke lenger klarer å tenke positivt om Tyrkia.
Butun tror det kommende valget blir essensielt for Tyrkias historie. Hun forteller at AKPs ettpartistyring de siste tretten årene har ført til en rigid og umoderne struktur i Tyrkia.
— Vi fikk ikke det vi ønsket ved det forrige valget. Jeg hadde håpet at et parti fra venstrefløyen skulle komme i regjering, eller i det minste at de ble enige om en koalisjonsregjering, sier Yagmur.
Ved forrige valg mistet AKP flertallsmakten. President Erdogans ønske om å føre Tyrkia fra et parlamentsystem til et system med sterkere presidentmakt ble dermed knust.
— Det er kun mulig å gjennomføre dersom AKP forblir eneste parti i regjeringen. Jeg er bekymret for vår framtid som en demokratisk republikk, sier Butun.
Prokurdisk parti i fremvekst
Det prokurdiske partiet (HDP) gjorde derimot sitt beste valg noensinne. Partiet kom seg over sperregrensen, som er på hele ti prosent, og ble for første gang valgt inn i parlamentet. Cansu Tas var aktiv på den politiske venstresiden i Tyrkia, før hun flyttet til Belgia for å ta en mastergrad i psykologi. Hun følger utviklingen i Tyrkia, og er sterkt engasjert i det kommende valget.
— AKP skylder på HDP, og noen hevder at angrepet ikke ville funnet sted dersom de hadde fått flertall ved forrige valg, sier Cansu.
Hun forteller at hennes generasjon ikke husker annet enn et Tyrkia styrt av AKP.
— Vår generasjon har ikke vært vitne til militærkuppene på 60- og 80-tallet, men vi har heller ikke opplevd et Tyrkia i fred. Det har alltid vært konflikter mellom de sekulære og de konservative angående lover om hijab-bruk og kurderne.
Voksende spenninger
I juli ble grensebyen Suruc rammet av et terrorangrep IS sto bak. De drepte var sosialistiske aktivister i den kurdiske byen Kobani. De skulle hjelpe til med gjenoppbyggingen av byen, som har vært utsatt for gjentatte IS-angrep det siste året. Som følge av terrorangrepet 10. oktober har spenningene vokst seg sterkere. Cansu forteller at hun før det siste terrorangrepet fremdeles hadde håp for Tyrkias fremtid, og at AKP-velgernes meninger kunne respekteres, selv om hun personlig er uenig.
— Vi ser korrupsjon og hykleri, men situasjonen har påvirket folk ulikt. Jeg har hørt folk si det var bra at kurdere døde i Suruc og i Ankara. Jeg hører fremdeles at folk sier AKP bygger bra veier og har forbedret Tyrkias økonomi, forteller hun.
For Tas gjorde angrepet at den lille følelsen av håp ble erstattet med fortvilelse.
Protestbevegelser
Dagen etter angrepet tok tusenvis av sørgende til gatene i Ankara i protest mot terroren. Skylden ga de til myndighetene, for å angivelig ha unngått å ordne sikkerhetstiltak i forkant av fredsmarsjen. Cansu tror angrepene har bidratt til å styrke HDPs posisjon i det tyrkiske folk, men hun tror mange som stemmer AKP vil fortsette med det.
— I et normalt land antar jeg at AKP ville tapt mange stemmer fordi de ikke håndterer de nasjonale forstyrrelsene. Valghistorien tilsier derimot at AKP-velgere normalt ikke blir påvirket av AKPs inkompetanse, sier Tas.
Hun forteller at det i etterkant har vært mange protester på ulike universiteter i Tyrkia. Selv har hun fått bilder av protester på de samme trappene hvor hun tidligere i år ble uteksaminert.
— På bannerene står det: «Vi vil ikke bli et land forbundet med massakrer».