Montenegro på egne ben
Med et knapt flertall ble Montenegro løsrevet fra Serbia. Skyhøy arbeidsledighet og synkende levestandard venter den vesle nasjonen.
INTERNASJONAL UTDANNING
– En lettelse
Professor i kroatisk, serbisk og bosnisk ved Universitetet i Oslo, Svein Mønnesland, besøkte Montenegro bare en uke før avstemningen fant sted. Han fikk da et godt inntrykk av at stemningen i landet, og tror ikke nødvendigvis det jevne valgresultatet trenger å bli en kilde til konflikt.
– På mange måter var avgjørelsen heller en lettelse for hele befolkningen - ikke bare for den gruppen som var for en løsrivelse. Det var et tydelig behov for en avklaring, og herfra er det ikke mer å diskutere. Nå som staten Montenegro er etablert, er det heller et spørsmål om veien videre, tror professoren.
Han mener konflikten ville vært mer bitter dersom valgresultatet hadde endt på mellom 50 og 55 prosent, som ville vært under myndighetenes krav for løsrivelse.
– Det var nok en fordel at resultatetet ble som det ble, men at samarbeidet vil gå smertefritt herfra, er lettere sagt enn gjort. Det kan alltid bli konflikter.
For nå må en selvstendig montenegrisk identitet skapes. Hva skal til for at folk føler en felles tilhørighet til den nyfødte staten?
– Jeg snakket nylig med en kollega på universitetet i Podgórica (hovedstaden i Montenegro), og han var bekymret for hvordan staten skal klare å tilfredsstille alle. I tillegg til serbere og montenegrinere er det jo også mange minoriteter i landet. Disse må ikke glemmes.
Svart fjell og svart økonomi
– Myndighetene i Montenegro framhever utdanning som et viktig område. Reformbehovet er imidlertid svært stort. Arbeidet med reform av høyere utdanning i Montenegro, som i Europa for øvrig, er knyttet til Bolognaprosessen, forklarer Arne Haugen, rådgiver ved det norske senteret for internasjonalt samarbeid i høyere utdanning.
Bolognaprosessen er navnet på et samarbeid mellom europeiske land for et felles europeisk område innenfor høyere utdanning. Samarbeidet ble startet i 1999, og de første skrittene i retning av prosessens mål ble tatt i 2000.
Seks år senere gjenstår svært mye, særlig fordi økonomiske hindre gjør arbeidet vanskelig.
– Økonomi er en begrensning for reformarbeidet i Montenegro som i mange andre land i området, sier Haugen.
Og økonomien har lite å vokse på. Landets navn betyr det svarte fjellet, som er nettopp det Montenegro er. Det er lite landbruk og industri av betydning, og arbeidsledigheten er svært høy.
– En hovedutfordring er å reformere utdanningen i landet slik at den vil være relevant for økonomiske og andre samfunnsmessige forhold i landet i dag, sier Haugen.
I tillegg til lite naturressurser har mangel på et skikkelig bankvesen gitt fritt spillerom til en svart økonomi. Da Universitetsrådet og Forskningsrådet gjorde forundersøkelser for videre norsk støtte til utviklingen i området, ble det i rapporten anslått at så mye som 40 prosent av landets samlede inntekter kom fra sigarettsmugling. Arbeidsledigheten var anslått å være på 80 prosent.
– Et av de største problemene var at både mafiavirksomhet og svart økonomi var involvert i politikken, påpeker professor Mønnesland.
– Til og med statsminister Djukanovic ble anklaget for korrupsjon, og politikerene anerkjenner åpent dette problemet. Men de sier at denne forbindelsen ikke eksisterer lenger, og det virker som det har skjedd en bedring, sier han.
Mister privilegier
I lang tid har landet også vært rammet av sanksjoner både mot og fra Serbia. Blant annet begrenset det kommunistiske regimet tidligere mulighetene for lærerutdanning i utlandet. Slike muligheter har vært en viktig prioritering hos administrasjonen ved Universitetet i Montenegro.
– Før 1990 hadde vi gode muligheter til å reise utenlands. Sytti prosent av lærerene våre var utenlands i minst ett år, særlig i England og Tyskland. I dag har våre unge forskere ingen slik mulighet. Det må de få dersom de skal kunne bli skikkelige lærere, uttalte daværende rektor Predrag Obradovic i rapporten fra Universitetsrådet og Forskningsrådet.
Men selv om dette teoretisk lar seg gjøre i dag, bringer løsrivelsen fra Serbia samtidig nye problemer til overflaten. Serbiske sykehus og andre tjenester og priviliegier kan gå tapt for montenegrinerene.
– Nå som Montenegro er blitt selvstendig, hvordan skal montenegrinske studenter ved Universitetet i Beograd betraktes? Er de plutselig utenlandske nå, spør Mønnesland retorisk.
Han forklarer at det arbeides med overgangsordninger for å behandle slike problemer, men han tror ikke Universitetet i Montenegro har kapasitet til å selv ta imot alle landets studenter enda.
– Fagtilbudet har vært - og er fremdeles - begrenset, spesielt innen samfunnsfag. For eksempel er det først i år åpnet et eget fakultet for sosiologi og statsvitenskap.
EU kan øve press
Professoren tror nå at EU kan spille en positiv rolle. Unionen har anerkjent landet som en egen stat, og Montenegro er på mange måter et mer tiltrekkende medlem alene enn det var i union med Serbia.
– Montenegro alene vil lettere kunne tilpasse seg, og er dessuten ikke fullt så problematisk med tanke på tidligere krigshistorie. EU har muligheten til å øve sterkt press nå, for på sikt er det er svært ønskelig å bli medlem av unionen.
Han viser til at mange potensielle EU-kandidater, som Kroatia, har fått ta del i europeiske utdanningssamarbeid før de blir medlem, noe som er viktig for at montenegrinske studenter skal få reise utenlands.
Mønnesland er positiv til dette:
– EU har strenge krav, men jeg tror myndighetene er villige til å gjøre hva som helst for å møte dem.
