Administrerende direktør i Lånekassen, Marianne Andreassen, krever nå dokumentasjon.

Nå skal Lånekassen avsløre stipendsvindel

For undervisningsåret 2011-2012 estimerte Lånekassen stipendsvindel til en verdi av 72 millioner kroner. Nå må 50 000 studenter dokumentere deres status som borteboere.

Publisert Sist oppdatert

For første gang skal Lånekassen kontrollere alle studenter som har oppgitt status som borteboere, men studerer så nært foreldrene at de kunne bodd hjemme. Etter forrige stikkprøvekontroll i samme gruppe ble det avslørt at 4,5 % av studentene ikke kunne dokumentere at de var borteboere, slik de hadde oppgitt i søknaden. På grunnlag av dette har Lånekassen anslått å ha blitt svindlet for 72 millioner kroner i stipendpenger.

Fakta

Lån og studiestøtte

  • Basisstøtten til studenter i høyere og annen utdanning betales ut som lån, men inntil 40 prosent av beløpet kan bli gjort om til utdanningsstipend etter bestått eksamen.
  • For å få omgjøringslån - altså lån som kan gjøres om til stipend, må studenten være borteboer og ha inntekt/formue/trygd lavere enn fastsatte beløpsgrenser.
  • 6,4 milliarder kroner ble i 2014 utbetalt som omgjøringslån til studenter i Norge.
  • Tidligere er det bare gjort stikkprøvekontroller, med rundt 1000 studenter.

– Å jukse til seg et stipend man ikke har rett til, er alvorlig misbruk av samfunnets velferdsgoder. Det er viktig at utdanningsstøtten går til de som har rett til den, sier Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen, i en pressemelding.

Fakta

Lånekassens kontroll

  • 238 700 studenter oppga at de var borteboere i hele eller deler av 2014. 50 000 av disse studerte så nær foreldrehjemmet sitt at de kunne ha bodd hjemme.
  • Disse studentene får nå brev fra Lånekassen der de blir bedt om å dokumentere at de var borteboere i hele eller deler av 2014, slik de selv har oppgitt.
  • Alle som får kontrollbrev, må sende svar til Lånekassen. De som ikke svarer, vil bli ansett som hjemmeboere som har gitt uriktige opplysninger om sin bostatus.

Tillitsbasert ordning

Studenter plikter ikke å melde flytting til folkeregisteret, og Lånekassen er derfor avhengig av at studentene selv opplyser om deres bostatus. Det er ikke alltid dette blir gjort ærlig.

– De tidligere stikkprøvekontrollene våre har vist at noen oppgir at de er borteboere uten å være det. Vi får også inn tips om studenter som jukser med dette, sier Andreassen.

Derfor blir nå de aktuelle studentene kontaktet av Lånekassen, og må sende inn enten kopi av leiekontrakt eller dokumentasjon som viser at de eier boligen de bor i.

Alvorlige konsekvenser

Hvis en student blir tatt i kontrollen vil den vanligste reaksjonen være å ikke få lån omgjort til utdanningsstipend. Samtidig kan man miste retten til støtte, betalingsutsettelse og rentefritak i like mange semestre som det har blitt gitt uriktige opplysninger. De groveste sakene vil også få enda større konsekvenser.

– I de alvorligste tilfellene kan studentene miste retten til utdanningsstøtte for alltid, noe som kan bety at de ikke får gjennomført den utdanningen de hadde planlagt, sier Andreassen.

Har man gått så langt som å forfalske, eller forsøke å forfalske dokumenter vil saken også bli politianmeldt.

Powered by Labrador CMS