Nært på Nærum

– Jeg er med i Norges mest sette TV-program, men likevel er jeg listet som b-kjendis i Norsk Kjendisleksikon. Hvorfor?

Nærum satt selv med svaret.

– Jo, fordi jeg ikke byr nok på meg selv. Jeg er ikke en VG ringer og spør om beste påskeminne, og som svarer på det uten å synes at det er rart, kunne Nærum fortelle en nesten mer enn fullsatt Storsal.

Utglidende skiller

Som b-kjendis kunne Nærum konstantere at han har havnet i kategorien med de som i mangel på karma og suksess uttaler seg om blant annet jojo-slanking og ukjente fedre.

– I dag kan man være kjendis uten at noen har hørt om deg, en status som både er glorete, usmakelig og umoralsk.

Nærum hevdet at det økte kjendisfokuset henger i tråd med et stadig mer manglende skille mellom der private og det offentlige.

– Her for litt siden bladde jeg opp på sportssidene i VG, og en sak om Wayne Rooney og hans utroskap dekket en dobbeltside. Er dette sport, spurte Nærum.

– Bare se på Knausgård, hans store popularitet kommer at vi og media vil ha menneskene, ikke det litterære, sa han.

Ny storfamilie

Videre fortalte Nærum om hvordan mediene er blitt det nye nærmiljøet og den nye storfamilien.

– Vi opererer med nye sosiale koder. Tone Damli Aaberge er et godt eksempel på at kjendisene må by på seg selv. Hun må snakke om Aksel og kroppen sin for at musikken hennes skal få omtale. Det er blitt viktigere å bli sett enn hva man blir sett for, sa han.

Nærum synes det foregår mye av det han kategoriserte som usmakelig medial haimating, og kom med et eksempel fra forrige uke, nemlig Gelius' bokslipp.

– En middelaldrende, ubarbert mann som snakker om sex er tydeligvis uhørt. Ved å si at sex er fine saker ble det for mye, og han brøt de sosiale kodene, sa Nærum.

Fylleselskap

Nærum konstanterte at ikke det bare er kjendisene som må by på seg selv for å synes i dag, dette gjelder også politikerne.

– Terningkastene har gjort sitt inntog, de har til og med nådd den røde løperen på slottsmiddagene. Men det er ingen som vil sette grenser, ingen som vil være voksne.

Angående grenser trakk Nærum frem en annen ganske kjent, norsk person.

– Harald Eia er en som vet akkurat hvor grensene går, for så å trå over dem, sa han, etterfulgt av stor applaus fra publikum.

Videre poengerte Nærum hvor langt dette hysteriet har gått.

– Tenk dere et juleselskap. Det er fint med én full, morsom onkel, men vil vi at alle skal være sånn? Samfunnsmessig er vi på vei til å bli en fest full av fulle onkler. Det er grenser for hva slags grenser som kan sprenges, sa han.

Symbiose

– Det er svært vanskelig å selge kulturprodukter uten en kjendis. Mediene trenger kjendisene, og kjendisene trenger mediene, sa han.

Å synes er likevel ikke nok, kunne Nærum fortelle.

– Man må for eksempel ha skiløper pluss nakenhet, eller filmstjerne pluss dødelig sykdom. Kjendishysteriet er ikke ødeleggende, men irriterende, sa han.

Pokeransikt

På spørsmål fra publikum om hvilken kjendis han selv ville vært, trengte Nærum betenkningstid.

– Det aner jeg rett og slett ikke, alle jeg liker er jo døde, svarte han lattermildt.

Flere spørsmål ble stilt, og ikke overraskende ble han spurt om hvorfor han ikke ler av sine egne vitser.

– Jeg gjorde faktisk det, helt til jeg fikk se tennene mine på TV. Og jeg har jo faktisk hørt dem før. Inni hodet mitt, altså.